Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2007

Sammendrag

Vi vil presenterfe strategier for kontroll og metoder for å unngå spredning av bladlusoverførte virus, med potetvirus Y som eksempel. Vi vil også legge fram de siste resultatene fra prosjekter som er i gang, potetmopptoppvirus (PMTV) prosjektet og prosjektet på rattelvirus (TRV) som er nytt fra i år.

Sammendrag

Potato mop-top virus (PMTV) is one of the most damaging viruses infecting potato due to the brown rings and arcs (spraing) it induces in tubers. In Norway the disease has spread slowly, especially in the potato growing areas of Trøndelag and southern Norway. The survival of PMTV-carrying resting spores for at least 12 years in the field complicates control measures, and once the virus has been established in a potato field eradication is unlikely. In this study, the distribution and variability of PMTV in Norway is being investigated. Soil samples (349) from all over Norway have been examined for the presence of PMTV. Bait plants of Nicotiana benthamiana and N. debneyi were used to capture PMTV from resting spores of powdery scab in the soil. PMTV was found to be present in 73% of the soil samples and occurred in all counties of Norway. To investigate the possible existence of different PMTV strains, 10 PMTV isolates from different geographical regions were characterised biologically. The results indicate that more than one PMTV strain occurs in Norway.

Sammendrag

A review on the most common potato-infecting viruses was given. The following viruses were described: Potato virus X, Potato virus Y, Potato virus M, Potato virus S, Potato moptop virus and Tobacco rattle virus. The way each virus is transmitted as well as strategies to prevent aphid transmission of viruses was explained

Sammendrag

Potetvirus A og Y, biologi og årsak til de problemene vi har fått i settepoteter i år.  Vintertest av egne settepoteter, utførelse og evt. resultater så langt i år.

Sammendrag

Planteparasittære nematoder (rundormer) lever i jord og planter. Nematodene er av mikroskopisk størrelse, og noen arter fremkaller alvorlige skader på kulturplantene ved å suge på røtter og andre plantedeler. Korn kan skades alvorlig av nematodeangrep.

Sammendrag

Korncystenematoder (Heterodera spp.) er små rundormer som skader røttene på korn og andre grasarter. I korn viser symptomene seg som tynt plantebestand, svake planter og mer ugras. Skadebildet kan forveksles med surjordskade. Angrep av korncystenematoder forekommer nesten utelukkende på lette jordarter.

Sammendrag

Korncystenematoder (Heterodera spp.) er et kompleks av arter og raser med forskjellige vertsplanter og skadelighet på kornsorter. I Norge er havrecystenematoden (H. avenae) rase Ha 11, H. avenae "svensk rase Våxtorp" og rugcystenematoden (H. filipjevi) "svensk rase vest" de vanligste nematodetypene. Med støtte fra Norges forskningsråd er prosjektet "Studier av arts- og rasedifferensiering innen korncystenematode-komplekset med hensikt å effektivisere tiltak mot skader i korn " gjennomført i samarbeid mellom Bioforsk, Rothamsted Research og Sveriges lantbruksuniversitet. Hovedhensikten med forskningsarbeidet var å sikre en korrekt kjennskap til nematodeart, rase og resistensforskjell mellom kornsorter, for å kunne gi riktige tilrådinger om dyrkingsopplegg og sortsvalg for den enkelte dyrker. I prosjektet har populasjoner av korncystenematoder blitt karakterisert ved bruk av morfologi, biotester og molekylære metoder. Resultatene har dannet et grunnlag for en effektiv bekjempelse, og en inntektsøkning for kornprodusenter. I dag benytter flere produsenter resultatene i praksis.

Sammendrag

Gransnutebillen gjør stor skade i granplantninger over hele Europa og kan føre til stort økonomisk tap dersom det ikke settes inn tiltak (Langström & Day, 2004). De voksne billene blir lokket til nye hogstflater av duftene fra hogstavfall og stubber. Billene legger egg i røttene til de ferske stubbene, og larvene utvikler seg i innerbarken. De voksne billene lever lenge og eggleggingen kan skje i to sesonger. Når den nye billegenerasjonen klekker fra stubbene etter 1-2 år begynner de også å ete på de små bartreplantene.

Sammendrag

Agurkgrønnmosaikkvirus (Cucumber green mottle mosaic virus, CGMMV) er et svært smittsomt virus som hører til i Tobamovirus-slekten (samme slekten som tomatmosaikkvirus). CGMMV infiserer planter tilhørende gresskarfamilien (Cucurbitaceae). Hos oss er CGMMV bare å finne som skadegjører i agurk. CGMMV er påvist i mange land verden over - i andre land er det også påvist som skadegjører i vannmelon, melon og kalebass. Agurkgrønnmosaikkvirus er relativt vanlig forekommende i agurk i Europa, mens viruset har hatt en begrenset utbredelse i andre nordiske land de siste 25 årene med under 10 kjente tilfeller i hvert av landene i denne perioden. Etter at dette viruset ikke har vært funnet i Norge på over 20 år, har det nå dukket opp to tilfeller av dette viruset i Rogaland. Agurkgrønnmosaikkvirus er svært smittsomtl. Det er derfor er en utfordring å få til en god bekjempelse. Med godt kjennskap til symptomer, spredningsveier og mulige bekjempelsestiltak har vi imidlertid mulighet til å få til en vellykket kontroll av dette viruset.