Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ulrike BayrSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christian PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I artskart var det per 1. november 2015 registrert 1 092 eksisterende lokaliteter og 205 lokaliteter som ble vurdert som tapt for storsalamander Triturus cristatus. Av de 1 092 eksisterende lokali-tetene, var 58 prosent skogslokaliteter og 42 prosent kulturlandskapslokaliteter. Antallet observasjoner av storsalamander ble doblet i perioden 2005-2009 ift. foregående fem-årsperiode og ytterliggere tredoblet i den neste femårsperioden fra 2010 til 2014. Antall nye funn av storsalamander i hele denne perioden har vært stabilt rundt 50 ynglelokaliteter per år. Årsaken til den økte observasjonsinnsatsen er både en økt kartleggingsvirksomhet og opprettelsen av tjenesten «Artsobservasjoner» hos Artsdatabanken. 3Q, som er et representativt utvalg av kulturlandskapsarealer i Norge, hadde for perioden 1999-2004 et årlig tap av potensielle ynglelokaliteter for storsalamander på 0,7 prosent per år. To casestudier i kulturlandskapet i henholdsvis Østfold (1986) og Romerike i Akershus (1989) hadde et tap av potensielle ynglelokaliteter på 0,6 og 0,9 prosent per år. Et casestudie i Lier i Buskerud viser at tidsskalaen som tap av ynglelokaliteter vurderes på i kulturlandskapet er viktig. For perioden 1960 til 2012 var det et netto tap på 0,2 prosent per år (tapte lokaliteter minus tilveksten av nye lokaliteter). For siste del av denne perioden, dvs. fra 1980 til 2012, var nettota-pet på hele 1,2 prosent per år. Tall for tapet av potensielle yngleokaliteter i skog- og myrområdene er svært mangelfullt, og kun casestudiet i Lier har tall for tap av lokaliteter pga. grøfting. Her er det påvist at 33 lokaliteter er borte pga. grøfting. I tillegg kommer tap av lokaliteter pga. forsuring og fiskeutsettinger. Tapte forekomster av storsalamander i Artskart ble for perioden 1960 til 2005 beregnet til 0,4 prosent per år for skogslokalitetene og 0,6 prosent for kulturlandskapslokalitetene. Dette er un-derestimert pga. måten vedlikehold av databasen skjer på. Tilsvarende tap av storsalamander-lokaliteter for casestudiene i kulturlandskapet i Østfold og Romerike er på henholdsvis 0,6 pro-sent og 0,8 prosent per år. Casestudiet i Lier har et netto tap av storsalamanderlokaliteter for perioden 1990-2015 på 0,6 prosent per år. Tallene for antall registrerte lokaliteter med storsalamander i Artskart og erfaringene fra kartleg-ging og overvåking av storsalamander de siste 10 år, tilsier at vi kan ha opptil 2 000 storsala-manderlokaliteter i Norge i dag. Lovendringer og den økte innsatsen for å forvalte storsalaman-deren har imidlertid ikke stoppet den negative trenden med tap av ynglelokaliteter. Årlig tap ligger trolig fortsatt på i størrelsesorden 0,6 til 0,8 prosent både for skogs- og kulturlandskapslokalite-tene. Årsaken til dette er gjengroing av kulturlandskapet og tidligere grøftede myrer, fortsatt fis-keutsettinger og endret arealbruk. Hvis tap av storsalamanderlokaliteter fortsetter i samme takt som nå, vil minst 2/3 av alle lokalitetene være borte i et hundreårsperspektiv. Triturus cristatus, Norge, tap av habitat, kartlegging, forekomst, dammer og tjern, nasjonal database, Norway, ponds, monitoring, loss of habitat, national database
Forfattere
Marie Trydeman Knudsen John E. Hermansen Christel Cederberg Felix Herzog Jim Vale Philippe Jeanneret Jean-Pierre Sarthou Jürgen K. Friedel Katalin Balázs Wendy Fjellstad Max Kainz Sebastian Wolfrum Peter DennisSammendrag
Life Cycle Assessment (LCA) is a widely used tool to assess environmental sustainability of products. The LCA should optimally cover the most important environmental impact categories such as climate change, eutrophication and biodiversity. However, impacts on biodiversity are seldom included in LCAs due to methodological limitations and lack of appropriate characterization factors. When assessing organic agricultural products the omission of biodiversity in LCA is problematic, because organic systems are characterized by higher species richness at field level compared to the conventional systems. Thus, there is a need for characterization factors to estimate land use impacts on biodiversity in life cycle assessment that are able to distinguish between organic and conventional agricultural land use that can be used to supplement and validate the few currently suggested characterization factors. Based on a unique dataset derived from field recording of plant species diversity in farmland across six European countries, the present study provides new midpoint occupation Characterization Factors (CF) expressing the Potentially Disappeared Fraction (PDF) to estimate land use impacts on biodiversity in the ‘Temperate Broadleaf and Mixed Forest’ biome in Europe. The method is based on calculation of plant species on randomly selected test sites in the biome and enables the calculation of characterization factors that are sensitive to particular types of management. While species richness differs between countries, the calculated CFs are able to distinguish between different land use types (pastures (monocotyledons or mixed), arable land and hedges) and management practices (organic or conventional production systems) across countries. The new occupation CFs can be used to supplement or validate the few current CF's and can be applied in LCAs of agricultural products to assess land use impacts on species richness in the ‘Temperate Broadleaf and Mixed Forest’ biome.