Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Daniela Sauer Peter Finke Rolf Sørensen Ragnhild Sperstad Isabelle Schülli-Maurer Helge I. Høeg Karl StahrSammendrag
The first results of modeling soil development in marine sediments in S Norway using the model SoilGen are compared to measured properties of two soil chronosequences, on the western and eastern side of Oslofjord, respectively. The aim of this work is to test how well soil development under well-defined environmental conditions can be modeled. Such testing reveals to what degree soil-forming processes are understood, allowing formulation of adequate calculations reflecting these processes. The model predicts particle size distribution reasonably well, although clay depletion in the upper parts of the soils as a result of clay migration is overestimated. The model tends to underestimate contents of organic carbon and CEC in the A horizons: below, modeled CEC matches well with measured CEC. Base saturation is overestimated in the upper 40 cm and underestimated below. Apparently, leaching of bases proceeds less rapidly in reality than is predicted by the model, due to strong soil structure of the B horizons, causing preferential flow and base leaching around the aggregates, whereas bases inside the aggregates are only slightly affected by leaching. Difficulties and possibilities for improvements are identified, some related to model input data and some to the model itself. Input data could be improved by determining the amounts of organic carbon in organic surface horizons and by quantifying effects of bioturbation. A big challenge is the implementation of soil structure formation in the model. Quantitative data on the development of soil structure with time that can be included in a model are required. Amounts, distribution and connectivity of macro pores need to be defined for each stage of soil development, and zones of low and high base leaching need to be distinguished in the model for each time step. The long-term aim of this work is to model soil development with different sets of soil-forming factors, e.g. different climatic conditions in order to reliably predict soil development under different climate scenarios and related sets of soil-forming factors. The results of the first model runs and the identified possible improvements suggest that this aim is generally achievable.
Sammendrag
Jordas egenskaper er et viktig moment som må fram i lyset etter mange år uten særlig oppmerksomhet....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roar Lågbu Linda Aune-Lundberg Anne Snellingen Bye Geir Inge Gundersen Geir-Harald StrandSammendrag
I denne rapporten er snaumark, myr, uproduktiv skog, vann og breer omtalt som utmark. Disse arealene, som totalt dekker drøyt 72 prosent av landarealet i Norge, utgjør en betydelig ressurs. Bruksområdene for disse arealene er mange, og eiendomsforhold er viktige rammebetingelser rundt verdiproduksjonen. Kunnskapen om eiendommer med mye utmarksareal er derimot mangelfull. Det foreligger ingen systematisk oversikt som knytter dette ressursgrunnlaget til eiendomsenheter. Hvordan disse eiendommene er organisert og hvilke ressurser de forvalter har vi også liten kunnskap om. Fra 2009 har derfor Statistisk sentralbyrå og Norsk institutt for skog og landskap arbeidet med å utvikle et grunnlag for statistikk rundt eiendommer med utmarksareal. Dette er gjort på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet....
2011
Sammendrag
Denne rapporten presenterer en jordsmonnstatistikk for jordbruksareal i Aust-Agder og Vest-Agder. Jordsmonndata fra jordsmonnkartleggingen i fylket ligger til grunn for statistikken. Kartleggingen er gjort i 1997-1999 og i 2008, og er utført i henhold til standard retningslinjer. I Aust-Agder er tilnærmet alt jordbruksareal kartlagt i kommunene Grimstad, Arendal og Froland. For de andre kommunene i Aust-Agder og for Vest-Agder i helhet, er det foretatt en utvalgskartlegging på 0,9 km2 store flater i et forhåndsdefinert 9x9 km2 rutenett. For disse områdene er statistikken derfor et estimat. Arealfordelingen av mange ulike tema er vist (både i dekar og i prosent). Temaene omfatter ulike egenskaper ved jordsmonnet: jordressurs, driftstekniske begrensninger for jordbruksproduksjon, dreneringsforhold, potensiell tørkeutsatthet og ulike begrensende faktorer ved arealet/ jorda (dybde til fast fjell, innhold av grus og grovere materiale, organiske jordlag, høyt leirinnhold, høyt karbonatinnhold, planering/ påfylt jord, helling). Denne rapporten viser at jordbruksarealene i Agderfylkene stort sett er godt egnet til jordbruksproduksjon. Kun en liten andel av fylkenes jordbruksareal har store begrensninger for kulturplanters vekst og for maskinell drift av arealene.
2010
Sammendrag
Denne rapporten presenterer en jordsmonnstatistikk for dyrka mark i Buskerud. Jordsmonndata fra jordsmonnkartleggingen i fylket ligger til grunn for statistikken. Kartleggingen er gjort i 1987-2001 og i 2006 og 2007, og er utført i henhold til standard retningslinjer. I kommunene Drammen, Kongsberg, Ringerike, Hole, Flå, Sigdal, Krødsherad, Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Røyken, Hurum, Flesberg og Rollag er tilnærmet all dyrka mark kartlagt. For de andre kommunene er det foretatt en utvalgskartlegging på 0,9 km2 store flater i et forhåndsdefinert 9x9 km2 rutenett. For sistnevnte bygger statistikken derfor på et estimat, totalt for alle kommunene [...]
Sammendrag
Denne rapporten presenterer en jordsmonnstatistikk for dyrka mark i Telemark, basert på jordsmonndata fra jordsmonnkartleggingen i fylket i 1990-1998 og i 2006 og 2007. Kartleggingen er utført i henhold til standard retningslinjer. I kommunene Siljan, Bamble, Nome, Bø, Sauherad ble tilnærmet all dyrka mark kartlagt, men i kommunene Hjartdal, Porsgrunn, Notodden og Skien ble bare kjerneområdene for landbruk prioritert. For de andre kommunene i fylket er det foretatt en utvalgskartlegging på 0,9 km² store flater i et forhåndsdefinert 9x9 km2 rutenett. For sistnevnte bygger statistikken derfor på et estimat, totalt for alle kommunene. Arealfordelingen av mange ulike tema er vist (både i dekar og i prosent). Arealfordeling for egenskaper ved jordsmonnet: avsetningstypene jordsmonnet er dannet i, innhold av mineraljord og organisk jord, kornstørrelse i mineraljord, innhold av organisk materiale i plogsjiktet, naturlig dreneringsgrad, jorddybde, areal med påfylt eller planert jord, grupper i henhold til World Reference Base for Soil Resources og jordserier. Arealfordeling for egenskaper ved terrenget: jordbruksarealets helling, frekvens av fjellblotninger og innhold av stein og blokk. Arealfordeling for potensialet for planteproduksjon: vannlagringsevne, dyrkingsklassekart (korn- gras- og potetdyrking, nedbørs- og vanningsbasert). Arealfordeling for miljørelaterte tema: erosjonsrisiko ved høstpløying, jordarbeiding og miljøtiltak.
Forfattere
Arnold Arnoldussen Eivind SolbakkenSammendrag
Soil, composed of minerals, organic material, air and water, performs a number of key environmental, social and economic services that are vital to life. Supplying water and nutrients to plants while at the same time protecting water supplies by storing, bufferingand transforming pollutants. Soil is also an incredible habitat that provides raw materials, preserves our history and limits floods. Without soil, the planet as we know it would not function. However, the importance of soil and the multitude of environmental services that depend on soil properties are not widely understood by society at large. Soil scientists are becoming increasingly aware of the necessity to produce material to raise awareness and educate the general public, policy makers and other scientists of the importance and global significance of soil. This is particularly true of soils in northern latitudes where the impacts of global climate change would be dramatic on both a local and global perspective.
Sammendrag
Jordbruksarealene er viktige med tanke på lagring av karbon. Kombinasjon av jordtype og arealbruk er avgjørende for hvor mye karbon som kan lagres. For å ivareta karbon i jordbruksjord er det nødvending at rett tiltak skjer på rett sted.
Sammendrag
The coastal heath region along the western coast of Norway, dominated by Calluna vulgaris, is undergoing rapid change. Vegetation changes are caused by changes in management, including reduced frequency or abandonment of periodic heath burning and reduced cutting and grazing. The islands of Froan, in the outermost part of Sør-Trøndelag County in mid-western Norway, are dominated by coastal heath in a state of recession due to reduced traditional land use. The coastal heath is acknowledged as vulnerable and valuable by national environmental authorities, and local landscape management is supported by different national subsidies. The authors mapped the vegetation on Froan and used rule-based GIS-modelling to predict the relative potential for future vegetation changes. The model was based on a range of map layers, including management themes such as history of heath burning and peat removal, current practices of sheep grazing, and also themes derived from the vegetation map, such as soil nutrients, soil moisture and present management status. The resulting model output provides relative probabilities of future changes under different land-use scenarios, and highlights where management efforts should be focused in order to maintain the traditional landscape character.