Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2005

Sammendrag

Tre store vokterhundprosjekter har blitt utført i Norge de siste 8 år og totalt fire ulike bruksmåter har blitt evaluert. Disse er: 1. Vokterhunder brukt i kombinasjon med gjeting; 2. Vokterhunder på inngjerdet beite; 3. Vokterhunder alene med sau i utmarka og 4. Vokterhunder på patrulje i lag med en tilsynsperson. Basert på metodens tapsreduserende effekt og kost/nytte-analyser av tiltaket, anbefales kun metode 2 og 4under norske forhold.

Sammendrag

Med dagens rovviltforvaltning og et mål om og ha levedyktige betander av rovvilt samtidlig som det skal kunne drives utmarksbasert beitenæring, vil det i framtida være et økende behov for å sette i verk effektive forebyggende tiltak mot rovviltskader på bufe og tamrein. Det er behov for en egen nasjonal institusjon som kan samle den erfaring som er gjort i inn- og utland, delta i videreutvikling av tilktak, informere brukere og forvaltningen om ulike tiltak, samt igangsette, følge opp og evaluere tiltakene. Et norsk "viltskadesenter" kan være løsningen. Dette senteret bør også kunne håndtere andre typer skader i landbruket forårsaket av vilt, f.eks. beiteskader av gås på dyrka mark og beiteskader på skog forårsaket av elg.

Sammendrag

Fire ulike vokterhundmetoder i Norge har blitt evaluert de siste 8 år: Vokterhunder i kombinasjon med gjeting og bruk av nattkve, vokterhunder alene med sau på inngjerdet beite, vokterhunder alene med sau i utmarka og vokterhunder på patrulje i lag med gjeter/tilsynsperson. De ulike bruksmåtene varierer mht. tapsreduserende effekt, kostnader og sosialiseringsmetode. Vokterhunder brukt på inngjerdet beite og vokterhunder på patrulje kan anbefales under norske forhold. Førstnevnte metode har stor forebyggende effekt og anbefales i sterkt rovdyrutsatte områder, der alternativene er enten å legge ned eller å legge om sauedrifta. Sistnevnte metode anbefales i områder som har totaltap opp mot 15 % og hvor rev, gaupe og/eller jerv er hovedproblemet. Denne metoden har ikke så stor tapsreduserende effekt som førstnevnte, men fordelene er at bruksmåten er tilpasset utmarksbasert beitedrift hvor sauene går spredt og den krever heller ikke sterk sosialisering mellom hund og sau.

Sammendrag

Leserinnlegg til en reportasje i lokalavisene angående vokterhunder som potensielle sauedrepere, der jeg på et faglig grunnlag argumenterer for hvilke egenskaper som ligger og ikke ligger til denne type hunder.

Sammendrag

Tre store vokterhundprosjekter har blitt utført i Norge de siste åtte år og totalt fire ulike bruksmåter har blitt evaluert. Disse er: 1. Vokterhunder på inngjerdet beite; 2. Vokterhunder på patrulje i lag med en tilsynsperson; 3. Vokterhunder brukt i kombinasjon med gjeting og 4. Vokterhunder alene med sau i utmarka. Basert på metodens tapsreduserende effekt og kost/nytte-analyser av tiltaket, kan kun bruksmåte 1 og 2 anbefales under norske forhold. Bruksmåte 1 anbefales i områder med svært høge rovdyrtap - der alternativene er enten å legge om eller å legge ned. Bruksmåte 2 kan benyttes i utmarksbeiter hvor rovdyrskadene ennå ikke overstiger 10-15 %. Bruk av vokterhund er ikke noe enkelt tiltak. Mye kan gå galt underveis, både mht. atferd, sosialisering, sjukdom med mer. Pyreneerhunden anbefales som en god nybegynner-rase, bl.a. fordi denne rasen har vist minst aggressivitet overfor mennesker, hunder og bufe. Ingen av vokterhundmetodene er kostnadseffektive i seg selv. Men det finnes gode etiske, dyrevelferdsmessige og driftsmessige argumenter for å benytte vokterhund som forebyggende tiltak. For å motivere næringa ytterligere til å benytte vokterhund, bør vokterhunder brukt etter ovenfor nevnte anbefalinger få offentlig støtte.

Sammendrag

De nye Debioreglene krever større areal og tett liggeunderlag til sau i økologisk drift. Trelemmer i to etasjer (køyesenger) kan være en måte å tilfredsstille kravene på. Et pilotprosjekt viste at eldre søyer som ikke var vant med denne type innredning benyttet seg av køyesengene i svært liten grad. Resultater fra utprøving på 1/2 år gamle livlam som ikke hadde vært oppstallet innendørs før, viste at disse benyttet seg av køyesengene i langt større grad enn hva de voksne søyene gjorde (p