Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Ein hittil ukjent sopp på rododendron her i landet er no registrert på to lokalitetar. Soppen fører til at infiserte knoppar og skot visnar, og vi har førebels valt å kalla sjukdomen knopp- og skotvisning på rhododendron ("bud and twig blight" på engelsk). Sjukdomen er velkjent frå nordlege statar i USA og er vanleg i England, Nederland og andre europeiske land.
Sammendrag
Hausten 2004 vart det for fyrste gong rapportert til Plantevernet om skade av honningsopp i eit juletrefelt. Skadane var omfattande på både fjelledelgran og serbergran.
Sammendrag
Disease incidence of non-abscised aborted and healthy sweet cherry fruits was investigated during two growing seasons. Fruits from two cultivars (`Van" and `Lapins") were assessed weekly during 4-6 weeks in June and July until 3-4 weeks prior to harvest. The fruits were either surface sterilized (in 0.5% NaOCl) or dipped in distilled water, both for 1 minute, prior to incubation at 20°C for 7 days in saturated air. Visible symptoms of fungal diseases were recorded at day 1, 2, 3, 4, and 7 after incubation. Aborted fruits had much higher disease incidence after incubation than healthy fruits. In 1999 the mean disease incidence was 56.3 and 15.8% in aborted and healthy fruits, respectively (`Van"). The following year, the mean disease incidence in `Van" was 63.0 and 1.4% in aborted and healthy fruits, respectively. Corresponding numbers for `Lapins" in 2000 were 80.6 and 9.0%. Surface sterilized fruits were less decayed than non-sterilized fruit, but differences were not significant. After incubation commenced, symptoms always appeared earlier in aborted compared to healthy fruits. The most frequently observed fungal pathogens were Monilinia laxa, Colletotrichum gloeosporioides, and Botrytis cinerea. A higher disease incidence and more rapid disease development in aborted fruits indicated that these were more vulnerable to fungal colonization than healthy fruits early in fruit development. Thus, non-abscised aborted fruits may act as important hosts of secondary inoculum for healthy fruits.
Forfattere
Jorunn BørveSammendrag
Angrep av bitterrote på eple etter ei tid på kjølelager er ikkje uvanleg og synest kanskje å vera meir vanleg no enn det var før. Dette kan skuldast endringar i fungicidbruk eller at sortane me dyrkar no er meir mottakelege for denne sjukdomen. Biologien til sjukdomen er ikkje undersøkt under norske tilhøve, men denne artikkelen gjev eit kort oversyn over kunnskap frå andre land. Bitterròtesoppen likar varme og fuktige tilhøve ved infisering og smitten vert spreidd med vassdropar. Hovudsmittekjeldene i andre land er kreftsår og mumifiserte eple. Tilrådde tiltak er fjerning av smittekjelder og sprøyting med fungicid heile sesongen. Sidan bitterròte-soppen er varmekjær vil slike sprøytingar i Noreg vera mest aktuelle frå bløming og fram mot hausting.
Sammendrag
Covering sweet cherry trees (Prunus avium L.) with plastic prior to harvest is used to prevent fruit cracking. The most commonly used covering system in Norway is a frame of wooden poles, which support a three-wire system. Removable plastic sheets lying as a flat roof above the trees are connected to the wires. Covering for 3 weeks prior to harvest reduced fungal fruit decay from 10 to 1% and from 50 to 10% in two years, respectively. Important fungal diseases causing fruit decay in Norway are brown rot, gray mold, bitter rot and Mucor rot. By covering the trees for five to six weeks prior to harvest (commercial practice is three to four weeks), one to two fungicide applications could be omitted. If the trees were covered all the time from flowering to harvest, all fungicide applications could be omitted without any increase in fruit decay. Extended periods of covering did not lower fruit quality. Sweet cherries are most susceptible to fruit decaying fungi during flowering and towards harvest. In a series of experiments, fruits were covered at those two periods and left uncovered during the less susceptible green fruit phase (ca. 5 weeks). Covering could replace fungicide sprays without any increase in fruit decay, but leaving out fungicide sprays on uncovered green fruits increased the amount of brown rot in three of four experiments. From numerous experiments we will conclude that use of rain protective cover is a powerful alternative to fungicide applications in sweet cherry.
Sammendrag
I et 4-årig prosjekt ("Økologisk produksjon av jordbær i Hedmark og Oppland") har det blant annet vært jobbet med alternative midler til bekjempelse av jordbærmjøldogg (Sphaerotheca macularis) og jordbærøyeflekk (Mycosphaerella fragariae) i frilandsjordbær. I det første året, 2001, ble det ikke registrert noen infeksjon av jordbærmjøldogg eller jordbærøyeflekk i feltet. I 2002 var det en liten, men signifikant (P = 0,04) reduksjon av mjøldogginfeksjon på blader behandlet med svovel. I 2003 reduserte behandling med svovel og bakepulver med rapsolje infeksjonen på bladene (P = 0,01), og på bær med henholdsvis 18,7 og 18,0 prosent (P = 0,1), når en sammenligner med kontrollen (sprøytet med vann). I 2004 reduserte alle alternative midler unntatt grønnsåpe, mjøldogginfeksjonen på blad (P = 0,004). Svovel og bakepulver med grønnsåpe ga størst reduksjon av mjøldogg på bær henholdsvis 15,1 og 13,9 prosent (P = 0,1) sammenlignet med kontrollen. I 2003 fikk planter behandlet med svovel og rapsolje med og uten bakepulver redusert infeksjon av jordbærøyeflekk (P = 0,005). I 2004 ga behandling med svovel signifikant reduksjon (P = 0,04) av infeksjon sammenlignet med kontrollen.
Sammendrag
Det vart sprøyta fire gonger i blomstringa med Switch (cyprodinil + fludioksinil, første og tredje sprøyting) og Teldor (fenheksamid, andre og fjerde sprøyting) mot gråskimmel i jordbær (friland). Følgjande handsamingar var med i forsøket : (i) full dose alle fire sprøytingar, (ii) halv dose alle fire sprøytingar. Forsøka føregjekk i 2002 og 2003 på to lokalitetar (i Vest-Agder, med sorten Korona og Møre og Romsdal, med sorten Senga Sengana). Det var klar effekt av alle hansamingane i høve til usprøyta på angrep av gråskimmel (i alle forsøk) og avling (i tre av fire forsøk) ved hausting. Det var ingen skilnad mellom handsamingane. Ved å halvera doseringane dei to siste sprøytingane vart restmengdene halvert i høve til full dose ved alle sprøytingane. Det var ingen skilnad i restmengder mellom full dose dei to første sprøytingane + halv dose dei to siste og halv dose ved alle fire sprøytingar. Det kan konkluderast med at ei halvering av doseringa ikkje reduserer effekten av Switch og Teldor, og restmengdene i bæra ved hausting vert samtidig halvert.
Forfattere
Ragnhild Nærstad Arne Hermansen Vinh Hong Le Jafar Razzaghian Andrew Dobson Eldrid Lein MoltebergSammendrag
I 2003 startet et femårig prosjekt som omfatter vekstavslutning i potet. Foreløpige resultater fra forsøkene med vekstavslutning i sorten Folva viser at risdreping 14 dager før høsting reduserer mengden infektive risrester og jord ved høsting og dermed antall knollinfeksjoner sammenlignet med høsting på grønt ris med eller uten behandling med Shirlan (fluazinam) 7 dager før høsting. Likevel reduserte behandlingen med Shirlan (fluazinam) mengden infektive sporer i jord ved høsting sammenlignet med ubehandlet grønt ris. Vekstavslutningsbehandlingene hadde ingen innvirkning på mengden svartskurv og sølvskurv på knollene, men det ble klart mer skade i ledd som var lysgrodd trolig fordi knollene i disse var med fysiologisk modne.
Sammendrag
Studier av tørråtepopulasjonen i Norge fra 2003 bekrefter tidligere års undersøkelser at den er svært variabel både i genotype og fenotype. Andelen av metalaksyl-resistente individer har gått tilbake. Det er påvist en relativt stor andel isolater som tolererer å vokse på 100 ppm propamokarb, men det er ikke konstatert resistensproblemer i felt. Krysningstype A2 er ikike påvist blant 110 isolater fra Nord-Norge i 2004, noe som antyder at kjønna formering av tørråtesoppen er sjelden eller fraværende i denne landsdelen. Problemene med tørråte i Sør-Norge var mindre i 2004 enn i de foregående årene. Feltforsøk med ulike strategier i 2004 viste at en kunne bekjempe tørråte med godt resultat både med dynamiske fungiciddoser ved faste intervall og ved sprøyting etter ulike varslingsmodeller. Det var imidlertid vanskelig å påvise sikre forskjeller mellom de ulike strategiene.
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet. Ulike symptomer på svartskurv i potet blir beskrevet med tekst og bilder. Artikkelen omtaler også noen norske undersøkelser om utbredelse og skade av svartskurv i potet i Norge.