Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I mai 2006 vart soppen Phoma hedericola (syn. Phyllosticta destructiva var. hederae) funnen på skadde eføyblad frå ei vegskjering ved ein ferjekai i Ryfylke. Soppen er velkjent elles i Europa der han også går på Hedera himalaica. I juni 2006 vart P. hedericola også funnen i ein planteskule i Rogaland, på importerte planter frå Nederland. På planteskuleplantene vart det i tillegg funne Colletotrichum trichellum, ein annan kjent skadegjerar på eføy i utlandet. I september same året vart det funne mykje C. trichellum på eføy i grøntanlegg i Bergen, men ikkje P. hedericola. Ingen av soppane har norsk namn. På engelsk vert "Ivy Leaf Spot" brukt om bladflekkar på eføy enten dei skuldast sopp (inkludert dei to artane vi har funne) eller bakteriar.
Sammendrag
Om våren ser ein ofte oransje, geléaktige utvekstar, gjerne omtala som "horn", i barken på stamme og greiner av einer (Juniperus communis). Utvekstane er serleg synlege i fuktig vêr. Dei oransje utvekstane høyrer til ein rustsopp som har vertskifte mellom einer og hagtorn (Crataegus spp.).
Sammendrag
Bioforsk Plantehelse, sammen med norsk gartnernæring, har utviklet en ny metode som kan påvise klumprot. Metoden har verdi både til å kvalitetssikre småplanteproduksjonen og for å angi smittepress i dyrkingsjord.
Sammendrag
To felt som sammenligner henholdsvis 10 og 8 solbærsorter egnet til økologisk dyrking er plantet på Bioforsk Kise i 2002 og 2004. Artikkelen gir foreløpige vurderinger av 10 solbærsorter plantet i 2002, vurdert etter to høsteår.
Forfattere
Arne Hermansen Maria Herrero Elisa Gauslå Jafar Razzaghian Ragnhild Nærstad Sonja KlemsdalSammendrag
Carrot roots with cavity spot lesions from 8 different counties in Norway were sampled and Pythium species were isolated on selective medium. Pythium spp. were characterised morphologically and by species-specific PCR. Laboratory experiments with inoculations of carrot roots were performed. A total of 130 isolates out of 230 Pythium-like isolates tested with PCR were identified as pathogenic species of Pythium. These were P. intermedium (29 %), P. sulcatum (23 %), P. sylvaticum (16 %), P. violae (15 %) and a possible new Pythium species designated P. "vipa" (18 %). There were some difference between geographical regions and ages of cavities regarding the frequency of the different species isolated. When rating sunken lesions in the laboratory inoculation experiments, P. "vipa" was the most aggressive and P. violae the least aggressive species. P. intermedium and P. "vipa" caused more discolouration of the infected carrot tissue than the other species. The importance of the different Pythium spp. as agents of cavity spot in Norway is discussed.
Sammendrag
In August 2004, Glomerella acutata Guerber & Correll was detected on fruits from highbush blueberry (Vaccinium corymbosum L.) for the first time in Norway. Both the conidial (Colletotrichum acutatum J. H. Simmonds) and the ascigerous (G. acutata) stage developed on naturally infected blueberry fruits. Perithecia also readily formed on blueberries and strawberries inoculated with a culture from highbush blueberry, and on artificial, solid medium (both on strawberry leaf agar and potato dextrose agar). To our knowledge this is the first report worldwide of the teleomorph of Glomerella acutata on a naturally infected host.
Sammendrag
Blaut kuldeskade fører år om anna til stor skade i lagra Aroma. Bladgjødsling med kalsium, lagring ved 2 °C (samanlikna med 0,5 °C) og i atmosfære med lågt oksygeninnhald (1-2 % O2) reduserte risikoen for blaut kuldeskade.
Sammendrag
For å hindra rôte omfattar eit standard sprøyteprogram i plommer i Norge koparkalk på svellande knoppar, ei sprøyting i bløminga mot monilia og 1-3 sprøytingar mot monilia og gråskimmel mellom bløming og hausting. Frå 1998 har ein registrert kva soppsjukdomar ein finn i plommehagar for handelsdyrking og i forsøksplantingar i Norge; både ved hausting og etter lagring (14 dagar ved 4C og 2-4 dagar ved 20C for å simulera tida i omsetning). Den dominerande sjukdomen var monilia (Monilinia laxa eller M. fructigena). Men ein fann og grønmugg (Penicillium sp.), gråskimmel (Botrytis cinerea), skjeggmugg (Mucor piriformis) og bitterrote (Colletotrichium gloesporioides eller C. acutatum).
Sammendrag
Ein studerte om bladgjødsling med kalsium påverka fruktkvaliteten hjå plommer og kor haldbare fruktene var etter hausting. Bladgjødsling med kalsium hadde ingen signifikante verknader på fruktkvaliteten. Men kalsiumtilførsel syntest å utsetja mogninga noko (4 av 5 målte faktorar). Kalsiumhandsaming reduserte rotning under lagring av plommer. Men det var ingen sikre skilnader mellom dei ulike strategiane som var nytta. I eitt forsøksår var bladgjødsling tidleg i sesongen betre enn handsaming seint med omsyn til rotning etter hausting. I alle forsøka var det ein tendens til at frukter sprøyta med soppmiddel var mindre utsette for rotning enn kalsiumsprøyta frukter. Men skilnaden var berre signifikant i eitt forsøk.