Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
Gulrøtter ble analysert for smak og lukt, og for innhold av terpener, 6-methoxymellein og sukker gjennom tre ukers laring ved 15°C in etylenholdig atmosfære (1µl / l). Behandlingen medførte økning i 6-methoxymellin og omdanning av større mengder sukrose til fruktose sammenlignet med kontrollgulrøtter som var lagret i luft. Utfra analyser av profesjonelt smakspanel var dette i samsvar med høyere sensorisk poengsum for bittersmak og terpensmak og lavere poeng for søtsmak. Prinsipal komponent analyse viste en sterkere uttrykt bittersmak, jordsmak, grønnsmak, terpensmak og ettersmak i de etylenbehandlede gulrøttene. Det ble funnet en korrelasjon mellom søtsmak og innhold av sukrose (r = 0.91, p < 0.005) og melom flere terpener (y-terpinen, limonen and karyofyllen) og terpen aroma, grønnsmak, ettersmak og bittersmak (r ³ 0.72, p < 0.05). For gulrøtter lagret i ren luft så det ut til at disse dårlige smakene ble maskert av et høyere sukroseinnhold.
Sammendrag
Bynært skogbruk eller "urban forestry" har utviklet seg til en egen internasjonal fagdisiplin. Hvorfor har dette skjedde?, og kan ikke skogbruket selv ta ansvaret for utviklingen av skogene nær byer og tettsteder?
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
Species grown for Christmas tree production usually grow slowly the first few years after planting. Then growth accelerates, and can often be too vigorous. This paper reports from field experiments and experiments with potted plants, where focus was on the influence of fertrilisers on growth and leader length
Sammendrag
Four nitrogen (N) levels, spanning those found naturally, were established in Calluna vulgaris grown in containers in an oceanic climate for 4 years on the southwest coast of Norway. The effects of (N) are discussed in relation to the influence on physiological ageing of the plants, the change in nutrient balance of the plant tissue and the subsequent increase in susceptibility to biotic and abiotic stresses.
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
Myr finnes først og fremst i deler av verden hvor det er korte og kjølige somrer. Når vannet stenger ute oksygenet, vil nedbrytningsprosessene bremses og organisk materiale hoper seg opp. En myr er et slikt område hvor overflaten er dekket av plantevekst og et lag av dødt organisk materiale har nådd minst 30 cm tykkelse. Torvlaget øker i gjennomsnitt med 1 mm per år. Dvs 1000 år per meter torvlag. I Norge er 6-7 % av lavlandet dekket av myr eller annen våtmark. Det er dobbelt så mye som vårt dyrka areal.
Sammendrag
Ein har stor nytte av å skjerme mot vind. Til og med svak vind kan redusera og gjere skader på avlingane i jord- og hagebruk. Om ein etablerer lé kan ein rekne med avlingsauke på 5 - 20%. Minst like viktig er truleg at kvaliteten på produkta vert betre og avlinga kan haustast tidlegare. Et prosjekt i Møre og Romsdal viser at gode lébelte vil kunne etablerast om ein vel dei rette artene og opphava til buskar og trer.
Sammendrag
Rogn er et dekorativ tre som er spredt over hele Norge, opptil 1500 meter over havet i Sør-Norge. Målet for arbeidet beskrevet denne artikkelen var å vise variasjonen i veksthastighet, form-danning og utviklingsstadier i frøplanter innen og mellom frøkilder av rogn fra ulik vindeksponering. Resulltatene viser at det er store forskjeller mellom familiene for en rekke egenskaper, men vi fant ikke forskjeller i forhold til morplantenes eksposisjon overfor vind (Sæbø & Johnsen, 2000).
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
I siste fasen av juletreproduksjon er lange toppskudd ofte et stort problem. Det fører til at trær vrakes eller får lav pris. Ved å arbeide mer med trærne kan en ved små kostnader heve utbyttet og kvaliteten betydelig. En må imidlertiden bruke ulike metoder på de forskjellige artene for å justere vekst og kvalitet.
2000
Sammendrag
Eit dyrkingsproblem er at søtkirsebær-trea utan synlege sjukdomsteikn brått kan stagnera i vekst og døy endå om feltet har fått optimalt stell. For tida er det ingen konkrete rådgjerder for dyrkarane bortsett frå å planta nye tre i staden for dei som gjekk ut. Med finansiering frå Statens Landbruksbank har Planteforsk Ullensvang i samarbeid med Planteforsk Plantevernet gjennomført det eitt-årige prosjektet "Kartlegging av årsaker til tredaude i søtkirsebær" i 1999. Dette var eit oppdrag for Hardanger Frukt og Bær. Kartleggingsarbeidet var delt i to: 1. Kartlegging av 5 bruk som har problem med tredaude blant medlemene til Hardanger Frukt og Bær med utttak og analyse av nematode-, sopp-, virus- og jord- og bladprøvar saman med feltinspeksjonar. 2. Spørjeundersøking til søtkirsebærdyrkarar ved 5 fruktlager i Ullensvang om tilhøve som kan tenkjast å påverka tredaude i søtkirsebær . I desse fem søtkirsebærhagane, var næringstilstanden av makronæringsemne i jorda høg og delvis over det optimale. Ubalanse mellom næringsemna kan vera med og svekka trehelsa til trea. Grupper av rotnematodar som gjer skade på frukttrea var registrert i alle hagane og kan såleis vera medverkande til symptoma. Det var også mogeleg å relatera høge populajonar av rotsårnematodar til dårleg tilvekst og høge spiralnematodetal til tidlegare observasjonar av tredaude. Det vart ikkje påvist at ulike insekt, soppar, bakteriar eller virus var primærårsak til denne tredauden. Grundigare undersøkingar og då særleg av nematodar i jorda bør utførast vidare for å påvisa årsaker til denne tredauden i søtkirsebær og finna mogelege rådgjerder for å bekjempa dei ulike potensielle skadegjerarane. Spørjeundersøkinga viste at mange søtkirsebærdyrkarar meinte det var skilnad mellom kor utsette ulike sortar og grunnstammer var for tredauding i frukthagane. Gjenplanting på same arealet kort tid etter at det var rydda steinfruktplanting fremja tredauding. Lauvtrebarkbillen var årsak til tredaude, men då er diagnosen oftast enkel å stilla. Kulturmåten som gjødslings- og vatningspraksis verkar mindre inn, men vass-sig på trerøtene var negativt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag