Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
I perioden 1998-2000 vart det gjennomført tynningsforsøk med plommesortane "Opal" og Victoria ved PlanteforskUllensvang og hjå dyrkarar. I 1998 vart utynna og handtynna "Victoria" tre samanlikna med kjemisk tynning ved full blom med 1% Armothin, 1,5 % ammoniumthiosulfat (ATS) og ei blanding med 10 ppm 1-naphylacetic acid (NAA) og 75 ppm etefon ein månad etter full blom. Same programmet vart gjennomført dei to fylgjande åra, men inkludert ei handsaming med 250 ppm etefon ved full blom i tillegg. Hjå dyrkarane vart det gjennomført 3 feltforsøk i år 2000 med sortane "Opal" og "Victoria" og tynningssprøytt med 1-1,5 % ATS og 5-7 % svovelkalk ved full blom i tillegg til ubehandla tre og handtynna tre. Alle tynningshandsamingane redusert avlinga og heva fruktkvaliteten (fruktstorleik, sukkerinnhald, fastleik og farge).
Sammendrag
Vanleg praksis ved etablering av eit intensivt fruktfelt er å planta trea på ei vegetasjonsfri stripe. Denne stripa vert halden vegetasjonsfri gjennom omløpet og hindrar konkurranse med andre planteslag om vatn og næring. Kjemisk reinhald har til no vore det rimelegaste og enklaste å gjennomføra. Denne artikkelen gjer greie for forsøk med kompost som jordforbetrings- og dekkemateriale i planteradene hjå epletre i to vekstsesongar. Ulike mengder med fersk kompost (5, 10 og 15 cm tjukt dekke saman med ubehandla) vart lagt ut i fruktrerekkja til eplesorten "Gravenstein" i 1999. Registreringane gjekk over to feltsesongar. Eit dekke med 10 cm fersk kompost i frukttrerekkja hemma oppspiring av frøugras i ein vekstsesong. Komposten frigav lite av dei lettløyseleg minerala kalium, fosfor, magnesium og kalsium til jorda første vekstsesongen. Men nitrogenet vart frigjort og teke opp i trea proporsjonalt med mengda av kompost tilført. Ny tilføring av kompost andre året førte til markert auke i jordreaksjonen og dei lettløyselege næringsemna i jorda, men ikkje til auka opptak i plantene. Tilføring av ulike mengder med kompost hadde liten innverknad på avling eller fruktkvalitet.
Sammendrag
Fireårig prosjekt startet opp sommeren 2002. Skal fokusere på biologisk kontroll av skadedyr,og utvikling av sprøyteutstyr, og har som mål å øke kompetansen blant forskere, veiledere og dyrkere om disse to strategiene for redusert plantevernmiddelbruk
Forfattere
Dag Røen Nina Heiberg Rolf NestbySammendrag
Åtte seleksjonar utvald for resistens mot raud rotròte vart testa i eit infisert felt. Alle seleksjonane hadde god feltresistens mot sjukdomen, og dei fleste seleksjonane kombinerte resistensen med betre avling, fruktstorleik og fastleik enn sorten Asker. Fruktkvaliteten var nær akseptabel for friskkonsum. Vi har derfor god von om å kunne lansere ein ny sort frå neste generasjon som kombinerar rotròteresistens med dagens krav til produksjons- og kvaliettseigenskapar. Vi testa også kor utsette dei nye norske bringebærsortane "Frosta", "Hitra", "Stiora", "Tambar" og "Varnes" er for raud rotròte. I ein test i potter med svært gunstige vilkår for soppen var alle sortane utsette. Når sortane vart planta i eit infisert felt ute såg det ut til at "Varnes" var svært utsett for sjukdomen, medan dei andre sortane synte ein viss feltresistens.
Forfattere
Steinar Dragland Ruth MordalSammendrag
Fjellkvann (Angelica archangelica ssp. archangelica L.) fra 12 frøparti ble sådd ved Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Kise i 2000. Det ble registrert bladavling, rotavling og frøavling. Bladene ble analysert for tørrstoff, P, Mg, Ca, K, Na, S og vitamin C. Konsentrasjonen av eterisk olje i røttene ble bestemt etter destillasjon. Oljen ble analysert og sammensetningen bestemt. Resultatene viser tydelige forskjeller mellom frøpartiene. Rapporten inneholder adresse til frøleverandørene. I del to ble det produsert kvann etter såing og oppaling i bed på friland, for senere utplanting på dyrkingsfelt. Betydningen av størrelsen på småplantene ble undersøkt, og det ble plantet enkeltplanter eller i grupper. Formålet var å produsere kvann på en enkelt måte. Tredje del i undersøkelsen ble gjennomført for å klarlegge hvilke perioder i vekstsesongen det kan være aktuelt å dekke kvannplantene med fiberduk. Formålet kan være vern mot skadeinnsekt og/eller for å påvirke veksten.
Forfattere
Rolf Nestby Dag RøenSammendrag
41 seleksjoner fra kryssinger av bringebær i 1991 og 1992 ble testet for evnen til å tåle mekanisk høsting.
Sammendrag
Bruk av slam og kompost i grøntanlegg
Sammendrag
Formålet med dette prosjektet har vært å vise hvordan store mengder avløpsslam påvirker plantevekst, vekst og reproduksjon av meitemark og hvilken miljøfare sigevann fra avløpsslam utgjør. Innholdet av tungmetaller, arson og organiske forurensninger, lineære alkylbenzensulfonater og nonylfenol og nonylfenoletoksilater ble bestemt i avløpsslam og i avrenning. Bruk av avløpsslam i store mengder krever at sigevannet ikke må renne direkte i resipient, men bør infiltreres for eksempel i jord for å redusere miljøbelastningen.
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
Juletreproduksjon er et godt alternativ for bønder som er på jakt etter nye produksjoner. Dersom juletrenæringen skal kunne utvikle seg i Norge, må en bruke dyrka jord, ellers kan en ikke konkurre med dansk produksjon.
Sammendrag
Nyetablert gatetrær domineres totalt av et lite antall arter. Dette er å satse for mye på ett kort, og i verste fall kan en i framtiden risikere en tilsvarende katastrofal utvikling som en i dag mange steder har for alm. Det er ønske om å gjøre kunnskap om trær og treetablering lettere tilgjengelig for brukerne og å utvikle ny kunnskap på enkelte områder. Det er trolig stort potensiale (kvavlitet og kostnader) i å videreutvikle etablerings- og skjøtselsmetoder for trær.