Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Richard Meadow Anette Sundbye Ingeborg Klingen Karin Westrum Nina Trandem Nina Johansen Sverre Kobro Toril Sagen Agnethe ChristiansenSammendrag
Forsøksresultatene som presenteres i denne rapporten er biologisk godkjenningsprøving av skadedyrmidler på oppdrag fra Mattilsynet i 2010. I tillegg er det forsøk eller egne forsøksledd som grupperes som biologisk utviklingsprøving. Utviklingsprøvingen er finansiert av Bioforsk, importører/tilvirkere av plantevernmidler, produsentgrupper eller av Landbruks- og matdepartementet. Forsøkene er utført etter GEP-kvalitet, hvis ikke annet er nevnt. Enheter i Norsk Landbruksrådgiving (tidl. forsøksringene) gjør en stor egeninnsats i disse forsøkene. For eventuelle restanalyseforsøk, er kjemiske analyser utført av Fagseksjon Pesticidkjemi ved Bioforsk Plantehelse.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Veksthusmellus (Trialeurodes vaporariorum) og rosermjøldogg er to problematiske skadegjørere i veksthusroser. Det har vist seg at kontinuerlig belysning kan brukes for å redusere problemene med rosemjøldogg, men hva vil skje med veksthusmellusa når lyset står på hele døgnet? For å undersøke dette fulgte vi derfor en generasjon mellus på roser "Passion" som fikk enten 1) kontinuerlig lys eller 2) det lysregimet som normalt brukes i roseveksthus (vanligvis 20 timer lys). Under disse 2 lysregimene sammenlignet vi egglegging, utvikling og overlevelse hos veksthusmellusa. Kontinuerlig lys reduserte overlevelsen fra egg til voksen med ca. 30 % i forhold til mellus som hadde fått 20 timer lys. Færre hunner la egg, hver hunn la færre egg og de levde kortere når de ble belyst hele døgnet. Utviklingstiden fra egg til voksen ble lite påvirket av lysregimet.
Sammendrag
Foredraget gir en oversikt over det vi vet per i dag om hvordan veksthuslyset kan påvirke trips, mellus og de nyttedyrene som brukes i biologisk bekjempelse, og presenterer resultater fra egne forsøk med LED-lamper og ekstreme daglengder i roser. Konklsjon: •Växsthusbelysningen påvärkar beteende och biologi hos skade- och nyttodjur • Effekten av ljuset varierer från art til art. Svårt at generalisera. • Stort behov för kunskap om växsthusbelysningens betydning för biologisk och integrerat bekämpning • Samspel med andra faktorer: T.ex. temperatur, gjödning, vatten och CO2, planteart och sort.
Sammendrag
Kontinuerlig belysning kan redusere angrepet av rosemjøldogg og hemme populasjonsveksten hos veksthusmellus (Trialeurodes vaporariorum) på roser. Men hva skjer med nytteorganismene i et slikt lysregime? Vi har undersøk hvordan kontinuerlig belysning påvirker biologisk bekjempelse av veksthusmellus i snittroser med mellussnyltevepsen Encarsia formosa. Forsøkene ble gjort i vekstrom ved 21oC, 75 % relativ luftfuktighet og 180 mikromol/m2/s lys gitt med en kombinasjon av SONT-lamper og lysstoffrør. Forsøkene bekreftet at populasjonsveksten hos veksthusmellusa ble hemmet av kontinuerlig lys. Det var ingen forskjell i populasjonsveksten ved 20 og 23 timer lys. Encarsia formosa så ikke ut til å bli påvirket av kontinuerlig lys, og ga god kontroll på veksthusmellusa både ved 20, 23 og 24 timer lys.
Sammendrag
Foredraget presenterer resultater fra forsøk med kontinuerlig belysning på veksthusmellus og mellussnyltevepsen Encarsia formosa, og gir en kort oversikt over hva vi vet om daglengdens påvirkning på mellus og mellussnylteveps. Hovedkonklusjoner Populasjonsveksten hos veksthusmellus hemmes av kontinuerlig lys, men ikke av 23 timer lys. Populasjonsvekst hos bomullsmellus øker ved økende daglengder (0-21 timer lys). Encarsia formosa antakelig ikke hemmet av kontinuerlig lys God effekt av E. formosa mot veksthusmellus ved 20-24 timer lys Biologisk bekjempelse med E. formosa og E. eremicus også mulig ved kort dag, bare de får høy nok lysintensitet
Sammendrag
Tomatdyrkere i Norge bør være oppmerksomme på et nytt skadedyr, sør-amerikansk tomatmøll, som er på frammarsj i Europa. Det er en bladminerende møll med det velklingende latinske navnet Tuta absoluta. Den foretrekker tomat, hvor den kan forårsake opptil 90 % avlingsreduksjon. Den kan også angripe andre planter i søtvierfamilien (Solanaceae), som f.eks. aubergine, paprika, potet, prydtobakk, piggeple og enkelte ugras-arter.
Sammendrag
Tomatdyrkere i Norge bør være oppmerksomme på et nytt skadedyr som er på frammarsj i Europa. Det er en bladminerende møll med det velklingende latinske navnet Tuta absoluta. Den foretrekker tomat, hvor den kan for¬årsake opptil 90 % avlingsreduksjon. Den kan også angripe andre planter i søtvierfamilien (Solanaceae), som f.eks. aubergine, paprika, potet, prydtobakk, piggeple og enkelte ugras-arter.
Sammendrag
Importører av plantevernmidler melder hvert år inn nye midler til biologisk godkjenningsprøving i Norge. Dessuten gir Norsk Landbruksrådgiving innspill om behov for prøving av plantevernmidler i ulike kulturer. Bioforsk Plantehelse planlegger og utfører biologisk godkjennings- og utviklingsprøving i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving og andre Bioforsk-enheter. Dette finansieres av Mattilsynet, Landbruks- og matdepartementet, plantevernmiddelimportører/-tilvirkere og/eller produsentgrupper i jord- og hagebruksnæringa.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag