Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Johannes DeelstraSammendrag
En oversikt er gitt over hvilke modeller som er blitt bruk, med de viktigste resultater. Hvilke krav må bli stillt når modellene skal fungere innenfor norske nedbørsfelter. Modellenene må kunne takle norske vinterforhold med frysing/tining og frost utvikling i jord. Samtidig må den være istand til å kunne håndtere hydrologien i norske jordbruksdominerte nedbørfelter som er ofte domineret av grøftesystemer.
Sammendrag
This paper discusses the monitoring network for diffuse pollution from agriculture in Estonia in the context of implementation of the EU Water Framework Directive (WFD) and the Nitrate Directive (ND). Seven surface water monitoring stations in agricultural catchments represent two out of three river basin districts designated in Estonia according to the WFD criteria. The national monitoring programme of ground water quality involves 516 stations of which about half were monitored in 2005. The monitoring sites cover all main ground water bodies in Estonia but are largely concentrated in the Nitrate Vulnerable Zone (NVZ). Analyses did not reveal any significant trends in total nitrogen (TN) and total phosphorus (TP) concentrations in studied rivers during the last 15 years except in one site. The ground water quality stabilised after decrease of nitrate concentrations in the early 1990s, especially in the south part of the NVZ, but even in 2005 the nitrate concentration exceeded 50 mg l1 in 42 out of 145 ground water samples in this region. The existing surface water quality monitoring network provides only restricted information to select between different management options when implementing action programmes for the NVZ and the river basin management plans (RBMP) under the WFD.
Sammendrag
A characterisation of the hydrological behaviour of four small agricultural catchments in Estonia and Norway was carried out using a flashiness index (FI). FI reflects the frequency and rapidity of short term changes in runoff values. A comparison of FIs based on hourly and average daily discharge indicated large within-day variations over very short time intervals. Large differences were observed between the Norwegian and Estonian catchments, irrespective of whether average daily discharge or hourly discharge values were used. A comparison of the FI and the base flow index (BFI) showed that high FI values corresponded to low BFI values. Norwegian catchments with high FI or low BFI values showed high nutrient losses, whereas the contrary was observed for the Estonian catchments. Although the FI does not a priori give information about the flow processes within catchments, we believe that the FI, as well as the BFI, might be helpful in explaining differences in nutrient and soil losses between catchments.
Sammendrag
På oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold har Bioforsk Jord og miljø beregnet flateerosjon fra landbruksarealer i Vestfold i 2007. Beregningene er utført med erosjonsmodellen GIS avrenning, som kombinerer Skog og landskap (tidligere NIJOS)’ erosjonsrisikokart med registerdata fra tilskuddsordningene for endret jordarbeiding. Erosjon er beregnet både for dagens drift og for ulike tiltaksalternativer der mer areal legges i stubb. Resultatene er summert opp pr kommune. Totalt for hele Vestfold er det bare mindre endringer i beregnet flateerosjon fra 2006 til 2007, men sammenligningen er noe usikker pga ulikt beregningsgrunnlag. Rapporten gir også en beskrivelse av ulike indikatorer for å måle endringer i erosjonsrisiko som følge av omlegging i driftspraksis. Disse indikatorene vil kunne være aktuelle ved Fylkesmannens oppfølging av de regionale miljøprogrammene.
Foredrag – Overvåking av tilførsler fra elver og bekker til Vansjø.
Eva Skarbøvik, Marianne Bechmann
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Skarbøvik Per Stålnacke Ø Kaste J.R. Selvik T Tjomsland T Høgåsen Annelene Pengerud Paul Andreas Aakerøy E Fjeld S BeldingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Torleif Bækken Thrond Haugen Markus Lindholm Karl Jan Aanes Eva Skarbøvik Atle Hauge Bjørn Otto DønnumSammendrag
På basis av eksisterende data samt befaringer er tilstanden av vassdraget samt mulighetene for tiltak innen følgende tre hovedtema vurdert: 1) Kantsoner; 2) Flomdemping; 3) Biotopforbedrende tiltak. Oppdraget er utført for Bærum kommune.
Sammendrag
Tiltaksveilederen for jordbrukspåvirka vassdrag (http://www.bioforsk.no/tiltak) er utarbeidet for å bistå i arbeidet med å gjennomføre EUs Rammedirektiv for vann (RDV) i Norge. Målgruppen omfatter derfor først og fremst fylkesmenn og kommuner, men kan selvsagt benyttes av andre interesserte. Tiltaksveilederen er finansiert av Statens Landbruks Forvaltning (SLF), som også var initiativtager til prosjektet. Den er utarbeidet av Bioforsk, samt SLF (virkemidler) og Universitet for miljø og biovitenskap, UMB (økonomi). Tiltaksveileder for jordbruket omfatter forslag til tiltak for å redusere erosjon, nærings- og pesticidavrenning fra landbruket. Den inneholder en beskrivelse av tiltak gjennom faktaark som er laget til hvert enkelttiltak og vil oppdateres med nye faktaark etter hvert som flere tiltak kommer til. På nettsidene til tiltaksveilederen finnes også oversikt over aktuell litteratur. Foreløpig er det laget faktaark til temaene "gjødslings-planlegging", "miljøtilpasset jordarbeiding", "hydrotekniske tiltak", "vegetasjonssoner" og "fangdammer". I tillegg er det foreløpig planlagt å utarbeide faktaark bl.a. for temaene "åpning av bekker" og "grasdekte vannveier".
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Eksisterende data fra Vansjø-Hobølvassdraget i perioden 1983-2006 er benyttet til å utføre følgende analyser: (1) Ny beregning av tilførsler i Hobølelva i perioden 1985-2006; (2) Beregning av trender for fosfor, nitrogen og partikler i Hobølelva i perioden 1985-2006; (3) Beregning av mulige trender i vannkvalitet i Svinna, Veidalselva og Mørkelva; (4) Analyse av flomvannføring i Hobølelva; og (5) Trendanalyse av vannkvalitetsdata i Storefjorden og Vanemfjorden for perioden 1983-2006.