Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Bakgrunnen for fiskeundersøkelsen var å avdekke eventuelle skader på ørretbestanden i forbindelse med byggingen av ny E-18 Sky-Langangen. To strekninger ble el-fisket. Det ble funnet god tetthet av 0+, noe som viser et godt resultat av gyting og klekking for sesongen 2009/10 på tross av økte tilførsler av jordpartikler fra anleggsarbeid. I 2005 ble det fanget flere 1+, men for undersøkelsene gjennomført i 2007 og 2008 på den ene strekningen (stasjon 2) var det dominans av 0+ som for undersøkelsene i 2010. Beregnet tetthet av fisk var på samme nivå som for tidligere fiskeundersøkelser.
Sammendrag
Innføring i forurensningsforskriften kap. 11 og 12EUs vannrammedirektivRisiko og helse i forbindelse med mindre avløpsrenseanleggUlike typer mindre avløpsrenseanleggSøknad om utslippstillatelseDrift og oppfølging av mindre avløpsrenseanlegg
Sammendrag
WebGIS avrenning er et internettbasert kartverktøy for planlegging og oppfølging av tiltak mot erosjon fra landbruksarealer. For å bedre kvaliteten i datagrunnlaget til modellen, og dessuten bidra til å effektivisere landbrukskontorets arbeid, er WebGIS avrenning nå også tilrettelagt for å registrere søknader om regionale miljøtilskudd (RMP). Denne funksjonaliteten er i løpet av prosjektet prøvd ut i kommunene Aurskog-Høland, Marker, Aremark, Larvik, Sarpsborg, Våler og Rygge. Prosjektet har vist at WebGIS avrenning er godt egnet som verktøy for å registrere driftspraksis og tiltak på landbruksarealer, beregne forventet erosjon og rapportere arealbruk og forventet erosjon på kommune- og nedbørfeltnivå. Registrerte data fra WebGIS avrenning kan enkelt tas i bruk i tiltaksanalyser/modeller. Samarbeidet med pilotkommunene har vært meget konstruktivt, og har resultert i en rekke forbedringer, blant annet i brukergrensesnittet. RMP-registreringen fungerte best i områder med relativt stabil drift fra år til år, f.eks i typiske kornområder. I områder med hyppig vekstskifte er gevinsten av slik kartbasert registrering mindre, fordi kartkorreksjonene innebærer et årlig merarbeid for landbrukskontoret. Registrerte data kan benyttes i rapporteringen både på kommune-, fylkes- og vassdragsnivå. Både for Fylkesmann og vassdragsforvalter er WebGIS avrenning et velegnet verktøy for rapportering, tiltaksanalyse og resultatoppfølging, blant annet i forhold til Vanndirektivet. Det vil derfor være meget aktuelt å videreutvikle løsningen med sikte på slike behov. Det videre arbeidet bør dessuten se på automatisert rapportering til SLF's systemer, mulighet for å supplere med registerdata fra sentrale tilskuddsregistre og utprøving av WebGIS avrenning som et verktøy for gårdbrukeren.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten gir resultater fra overvåkingen av Vansjø, seks innsjøer oppstrøms i nedbørfeltet, tilførselselver og – bekker, samt Mossesundet i perioden 16. oktober 2008 – 15. oktober 2009. I alt ble 19 elve-/bekkestasjoner, 13 innsjøstasjoner og én kyststasjon prøvetatt og analysert for parametre knyttet til eutrofi (næringsstoffer, partikler, tarmbakterier, m.m.). Rapporten inneholder oversikter over gjennomsnittskonsentrasjoner i bekker, elver og innsjøer, tilførselsberegninger til Vansjø, samt trendanalyser for de stasjoner hvor det finnes data tilbake i tid. Et fosforbudsjett er også beregnet for vassdraget. Det er utarbeidet et temaark som oppsummerer undersøkelsene; dette er lagt inn bakerst i rapporten som et utvidet sammendrag.
Forfattere
Eva Skarbøvik Per Stålnacke Ø. Kaste J.R. Selvik T. Tjomsland T. Høgåsen Paul Andreas Aakerøy S. BeldringSammendrag
Riverine inputs and direct discharges to Norwegian seas in 2009 have been estimated in accordance with the requirements of the OSPAR Commission. Due to the general lower water discharges in 2009 than in 2008, there was a reduction in all nutrient fractions in riverine loads in 2009. Long-term (1990-2009) trends show that nutrient loads have decreased in some Norwegian rivers, although nitrogen concentrations have increased in others. Direct discharges of nutrients from fish farming continue to increase. The riverine loads of all metals except mercury were lower in 2009 than in 2008. The copper discharges from fish farming continue to increase. Analyses of long term trends (1990-2009) in metal inputs showed that zinc and copper loads have been reduced in several rivers. Inputs of PCBs and the pesticide lindane in 2009 were insignificant.
Sammendrag
This report gives an overview of some characteristics of the Vansjø-Hobøl (Morsa) catchment in Southern Norway. The catchment is one of the most studied catchments in Norway in terms of water quality, partly because it has been a pilot project for the implementation of the EU Water Framework Directive (WFD), partly because eutrophication and harmful algal blooms have been a problem in the latter years. Information from the catchment has until now been scattered in several different papers and reports, and most of these have been written in Norwegian.
Forfattere
Eva Skarbøvik Per Stålnacke Ø. Kaste J.R. Selvik T. Tjomsland T. Høgåsen Paul Andreas AakerøySammendrag
Undersøkelser av tilførsler til kystområdene i 2009 viser at både næringsstoff- og metalltilførsler i vassdragene generelt har avtatt siden 2008, hovedsakelig på grunn av lavere vannføringer. Unntak omfatter bl.a. kvikksølvtilførsler som har økt i elvene i de siste årene. Langtidstrender for perioden 1990-2009 viser at tilførsler av nitrogen, fosfor, sink og kobber har gått ned i enkelte vassdrag. Direkteutslipp fra fiskeoppdrett øker fortsatt, både når det gjelder næringsstoffer og kobber. Tilførsler av PCB og pesticidet Lindan er ubetydelige.
Sammendrag
På oppdrag for Vannområdeutvalget for Morsa har Bioforsk og NIVA i perioden fra oktober 2008 til oktober 2009 utført overvåking av Vansjø og dens tilførselselver/-bekker, samt seks andre innsjøer i nedbørfeltet. Undersøkelsene er finansiert av Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif).
Sammendrag
Som ledd i arbeidet med FMVE’s samlede forurensingsregnskap er det beregnet tilførsler av fosfor og nitrogen fra jordbruksarealer i Vestfold. Erosjonsmodellen GIS avrenning fra Bioforsk er benyttet til beregning av flateerosjon, og dette er oppsummert per nedbørfelt og kommune. Erosjonsberegningene er deretter omregnet til fosfortap. Det foreligger ikke analyser av P-AL-nivået i jorda, og det er derfor gjort en forenklet omregning med faste koeffisienter for to hovedtyper av drift: grønnsaker og korn/gras/potet. Total tilførsel av fosfor fra landbruksarealene i Vestfold er beregnet til ca 51 tonn P/år. Fosforberegningene omfatter ikke husdyrgjødsel. Retensjon i 44 fangdammer er beregnet til ca 800 kg P/år. Andelen biotilgjengelig fosfor er beregnet til ca 18 tonn P/ år. Tap av total-nitrogen er beregnet vha Bioforsks N-beregningsmodell. Tilførsler av nitrogen fra landbruksarealene i Vestfold er beregnet til ca 1900 tonn N/år. Resultatene fra prosjektet er modellberegninger, med de begrensninger som nødvendigvis ligger i dette. Rammene for prosjektet har ikke gitt rom for videre faglig analyse av resultatene, men vi anbefaler at dette vurderes som en oppfølgende aktivitet.