NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Rapporten viser hvordan strømmen av biomasse av husdyrgjødsel går fra bonde til biogassanlegg og hvordan næringsstoffene ivaretas fram til ferdig hygienisert biorest. Selve biogassproduksjonen er bare i liten grad berørt i rapporten, mens innholdet av næringsstoffer er vist for de ulike fraksjonene. Rapporten viser grunnlaget for beregning av spredeareal som bøndene sparer ved å levere den faste delen av separert husdyrgjødsel til biogassanlegget. En gjødseldyrenhet tilsvarer 14 kg fosfor og krever minimum 4 dekar spredeareal. Levering av ett tonn separert tørrfraksjon av svinegjødsel vil kunne frigjøre 0,83 daa spredeareal. Ett tonn kugjødsel levert til biogassanlegget frigir tilsvarende 0,49 daa spredeareal hos bonden. Utgangspunktet er at separasjon av gjødsel øker tørrstoffinnholdet til 25 % ts og 31 % ts for henholdsvis ku og svinegjødsel. Beregningene for frigjort spredeareal for gårdsbruka som leverer gjødsel til biogassanlegget bør baseres på mengde levert tørrstoff med kjent innhold av forsfor. Forutsetningen for frigjort spredeareal er at mottakeren har ledig spredeareal eller har godkjent produksjon av gjødselvarer. Det fordrer at bioresten enten blir brukt i sektorer som ikke er definert som jord- eller hagebruk, omdannes til nye produkter, eller at bioresten blir brukt utenfor det gitte reguleringsområdet.
Sammendrag
The report presents results from monitoring of ten rivers and creeks in the Halden Watershed in the period 1 May 2017 to 1 May 2018. Water samples were collected every 14th day and analysed for total phosphorous (TP) and suspended sediments (SS). Every 28th day the samples were also analysed for dissolved phosphate. Results from previous monitoring in the period May 1th 2012 to May 1th 2017 are found in Greipsland (2015), Greipsland (2016) and Greipsland (2017).
Sammendrag
Tingvoll Fisk AS og Tingvollost holder til Torjulvågen i Tingvoll kommune på Nordmøre. Tingvoll Fisk AS driver med landbasert oppdrett av rognkjeks (Cyclopterus lumpus) med planer om å utvide til havbasert påvekst etter hvert. Tingvollost produserer prisbelønt ost med melk fra egen gård og har lenge vurdert å bygge et biogassanlegg for behandling av husdyrgjødsel. Dette prosjektet undersøkte gjennom igjennomgang av litteratur og labforsøk aktuelle løsninger for oppsamling og separasjon av marint slam fra fiskeoppdrett og biogasspotensialet til sambehandling av marint slam fra rognkjeks, storfegjødsel fra melkekyr og okser og myse fra osteproduksjon. Litteraturstudien, gjennomførte av Tingvoll Fisk AS, konkulderte med at kombinasjonen semi-lukkede merder med en trakt laget av duk under til oppsamling av fiskeslam fra merdene; en såkalt Radial Flow Separator (RFS) for å sedimentere slammet; og geobags for å rense utspyllinga etter RFS er den mest kostnadseffektive og praktiske løsningen for oppsamling og separasjon av marint slam. NIBIO gjennomførte en biometanepotensiale (BMP) test og et reaktorforsøk med ulike blandinger av disse substratene for å vurdere biogasspotensialet og prosess stabilitet. BMP-testen viser at rent fiskeslam gir mest biogassog metanutbytte, men fra tidligere erfaring vet vi at rent fiskeslam kan være utfordrende på grunn av opphoping av flyktige fettsyrer (VFA) over tid. En blanding av 60% storfegjødsel og myse + 40% fiskeslam ga høyeste biogass- og metanutbytta av substratblandinger. I reaktorforsøket var det blandingen med 50% storfegjødsel og myse + 50% fiskeslam som hadde høyeste biogass- og metanutbytte, men viste tegn på prosessforstyrrelse (økende innhold av flyktige fettsyrer) etter kun to uker. Blandingen med 80% storfegjødsel og myse + 20% fiskeslam hadde mindre utbytte og fettsyrenivåene forble lavt i hele forsøksperioden selv om organisk belastningen lignet den andre blandingen. Husdyrgjødsel har en bufferevne som bidrar til å opprettholde prosess stabilitet. Metangassutbytte var tilsvarende BMP-testen til å begynne med, så avtok det etter 15 uker i alle fire reaktorer, spesielt de med 50% fiskeslam. Det er to mulige forklaringer: For det første, fiskeslam inneholder mye fett og protein, substrater som brytes ned til forholdsvis VFA og ammoniakk (ved høyere pH). Begge kan føre til inhibering i for store konsentrasjoner. I de to andre reaktorene med kun 20% fiskeslam kan det være på grunn av sulfat-innholdet i saltvannet. Sulfat-reduserende bakterier (SRB) både konkurrerer med metanogener for molekylær hydrogen og produserer svovlgass, som begge hindrer metanutbyttet. Biogasskulturen som ble brukt til å pode reaktorene er verken tilpasset et marint miljø eller høy fett og protein-innhold. Dette har også mye å si om ytelse og stabilitet. Konklusjonen er at sambehandling av husdyrgjødsel, myse og marint fiskeslam kan gi lønnsomt metanutbytte men at prosessen og mikrobene må tilpasses for å kunne håndtere sulfat fra sjøvannet og protein fra fiskeslammet hvis det skal være stabilt over tid.
Forfattere
Pia Heltoft ThomsenSammendrag
Det er stort fokus på akrylamid i mat, da dette stoffet er mistenkt å være kreftfremkallende. Akrylamid dannes ved sterk oppvarming av blant annet potetprodukter. Pommes frites og chips er produkter som konsumeres av alle aldersgrupper, og det er derfor viktig å senke akrylamid nivåene. For å redusere innholdet et det behov for økt kunnskap om lagringsforhold og råvarekvalitet, og samspillet mellom disse faktorene. Ut fra tidligere undersøkelser er det grunn til å tro at luftsammensetningen under lagring kan være en viktig faktor. Målsettingen med prosjektet var å redusere akrylamidinnholdet i potetchips gjennom ny kunnskap om optimale lagringsforhold for poteter. Det var særlig fokus på betydningen av forhøyede karbondioksidnivåer, og samspillet mellom luftsammensetning og råvarekvalitet.....
Sammendrag
Denne rapporten gir et sammendrag av resultater fra norske forsøk med direktesåing og vedlikeholdssåing gjennomført i perioden 1992-2018. Vi setter også de norske resultatene inn i et internasjonalt perspektiv og peker på behov for fortsatt FoU på problemstillinger vi mener må svares opp før en kan gå ut med godt funderte, praktiske råd. Norsk og utenlandsk forskning viser at det er vanskelig å lykkes med direktesåing i tett eng. Frøspiringen kan være god, men konkurransen fra det opprinnelige plantedekket blir ofte for sterk, slik at det blir liten effekt på botanisk sammensetning og avlingsnivå. Derimot kan en få god virkning av direktesåing på avling i glissen eng med større eller mindre flekker av bar jord forårsaket av vinter- eller kjøreskader. Av prioriterte forskningsoppgaver vil vi først og fremst peke på fastsetting av og teknologi til å identifisere grenseverdier for hvor tett det levende plantedekket kan være for at etablering av nysådde planter blir vellykket og fornyingstiltakene lønnsomme. Vi trenger også flere forsøk som undersøker muligheten til å bedre etablering i tett eng gjennom avbeiting og mekaniske eller kjemiske tiltak.
Sammendrag
I denne rapporten presenteres materiale som er samla inn i forbindelse med etablering av et arealregnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 1818 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM- 33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500 600 meter (0,9 km2). Denne flata er vegetasjonskartlagt etter system for vegetasjonskartlegging på oversiktsnivå (VK50). Denne rapporten presenterer resultat fra Sogn og Fjordane fylke. 6 typer utgjør hver 5 % eller mer av fylkesarealet. Rishei er fylkets vanligste vegetasjonstype med 14 % av arealet. Videre følger blåbærbjørkeskog med 10 %, bart fjell 8 %, ferskvann, mosesnøleie og varig is og snø alle med 5 %. Samla dekker disse typene 46 % av fylkesarealet. 18 typer har mellom 1 og 5 % arealdekning.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Vannområde Glomma sør for Øyeren har NIBIO gjennomført automatisk overvåking av vannkvaliteten i Sandvannsbekken i Degernesfjella i Rakkestad. Målingene har blitt gjennomført i perioden april 2017 til mai 2018. I løpet av måleperioden ble det tatt ut og analysert fire vannprøver. Bakgrunnen for at undersøkelsen ble gjennomført var manglende ørretbestand i bekken, til tross for gode fysiske forhold for gyting og oppvekst av ungfisk. Undersøkelsen har avklart at bekken tidvis har lav pH med forhøyede konsentrasjoner av giftig labilt aluminium. Under siste del av snøsmeltingen i april 2018 viste de automatiske målingene pH rundt 5,1 i en lengre periode. Mest sannsynlig var pH rundt 5 under store deler av snøsmeltingen. Flere avrenningsepisoder høsten 2017 ga surstøt med målt pH ned mot 5,3. Vannprøvene tatt ut 08.01.18 og 08.04.18 viste pH på henholdsvis 5,3 og 5,6 og labilt aluminium (LAl) på henholdsvis 73 og 50 µg Al/l. I henhold til Kroglund og Rosseland (2004) vil vannkvaliteter med pH lavere enn 5,5 og LAl høyere enn 35 µg/l raskt gi høy dødelighet for laksunger. I henhold til Serrano et al. (2008) vil humøse skogsbekker kunne ha høy dødelighet for ørretunger ved pH-verdier mellom 4,8 og 5,4 gjennom vårflommen.......
Forfattere
Sølvi Wehn Stein Rune KarlsenSammendrag
GLORIA-Norge er et prosjekt hvor biofysiske variabler i norsk fjellnatur overvåkes i seks fjellområder langs kyst - innlandgradienter, i høydegradienter fra nordboreal til høyalpin sone, og langs snøleiegradienten i Midt- og Nord-Norge. Denne årsrapporten beskriver resultater fra analyser på forskjeller i vegetasjonen fra 2010 til 2017 i fjellet Kaldfonna i Møre og Romsdal og vekstsesongovervåkingen som er gjort i 2017.
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Rapporten dokumenterer innsamlede data fra overvåkingsprogrammet 3Q for Buskerud. Det er samlet inn data om jordbruksarealet i drift, og hvilke arealtyper som ligger rundt jordbruksarealet i en 100 meter buffersone. Rapporten presentere også arealendringer. Videre er det rapportert forekomst og endringer av ulike elementer i jordbrukslandskapet. Dette er elementer som kan ha betydning for biologisk mangfold, tilgjengelighet og muligheten for effektiv bruk av arealene. Blant annet beregnes jordstykkestørrelse og endringer i jordstykkestørrelse. Eksempler på elementer som registreres er trerekker langs vei, åkerholmer, stier og dammer, men det registres også bygninger og høyspentmaster innen jordbruksarealet og området rundt jordbruksarealet.
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Rapporten dokumenterer innsamlede data fra overvåkingsprogrammet 3Q for Akershus og Oslo. Det er samlet inn data om jordbruksarealet i drift, og hvilke arealtyper som ligger rundt jordbruksarealet i en 100 meter buffersone. Rapporten presentere også arealendringer. Videre er det rapportert forekomst og endringer av ulike elementer i jordbrukslandskapet. Dette er elementer som kan ha betydning for biologisk mangfold, tilgjengelighet og muligheten for effektiv bruk av arealene. Blant annet beregnes jordstykkestørrelse og endringer i jordstykkestørrelse. Eksempler på elementer som registreres er trerekker langs vei, åkerholmer, stier og dammer, men det registres også bygninger og høyspentmaster innen jordbruksarealet og området rundt jordbruksarealet.