NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
For å kunne evaluere og ivareta skjøtselen av slåttemarka og kulturminnet Herlaugshaugen på best mulig måte ble lokaliteten rekartlagt 2018 og ny skjøtselsplan utformet, på oppdrag for Leka kommune. Undersøkelsen viste at skjøtsel på Herlaugshaugen gjennom siste 7 år har styrket vegetasjonsstruturen knyttet opp mot slåttemark. Dette har gitt en oppgradering fra verdi B til A (høyeste verdi). Konklusjonen er at utført skjøtsel siden oppstarten 2009 har hatt positiv effekt på vegetasjonsstrukturen for naturtypen, og anvendte skjøtselsmetoder kan anbefales videreført.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Kystlyngheia på Eiternes opplever ny skjøtselsaktivitet etter en brakkleggingsperiode fram til 2016. Av den grunn ble det gjennomført kartlegging av naturtyper, og tilhørende skjøtselsplan utformet for Storedøya. Det ble registrert kystlynghei med verdi B, og området som helhet opplever økende trussel i form av tiltagende gjengroing. Det anbefales derfor restaurering med gjeninnførsel av beite, lyngsviing og rydding av trær/busker i kystlyngheia. Dette vil opprettholde den truede naturtypen kystlynghei, samtidig som beiteressursene i lyngheia øker. Området har i tillegg til kystlyngheia innslag av naturbeitemark, noe som gjør den godt egnet for helårsbeite med norsk utegangersau. Eiternes: Storedøya utgjør også en landskapsverdi for regionen i form av gammelt kulturlandskap preget av kystjordbruk.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Kystlyngheia på Eiternes opplever ny skjøtselsaktivitet etter en brakkleggingsperiode fram til 2016. Av den grunn ble det gjennomført kartlegging av naturtyper, og tilhørende skjøtselsplan utformet for området ved Sandvika. Det ble registrert kystlynghei med verdi B, og området som helhet opplever økende trussel i form av tiltagende gjengroing. Det anbefales derfor restaurering med gjeninnførsel av beite, lyngsviing og rydding av trær/busker i kystlyngheia. Dette vil opprettholde den truede naturtypen kystlynghei, samtidig som beiteressursene i lyngheia øker. Området har i tillegg til kystlyngheia innslag av gammeleng og naturbeitemark, noe som gjør den godt egnet for helårsbeite med norsk utegangersau. Eiternes: Sandvika utgjør også en landskapsverdi for regionen i form av gammelt kulturlandskap preget av kystjordbruk.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Bymiljøetaten i Oslo kommune har NIBIO overvåket avrenningen fra Åsland snødeponi våren 2018. Resultatene er vurdert opp mot Fylkesmannens utslippskrav: < 90 mg SS/l, <20 mg THC/l og pH [6,9]. Kravet til totale hydrokarboner (THC) er oppfylt i hele måleperioden. Kravet til pH er i hovedsak oppfylt. Kravet til suspendert stoff (SS) er oppfylt i den siste delen av måleperioden. Overskridelsene av SS i april synes å ha sammenheng med to forhold, (1) Smeltevannet fra snødeponi infiltrerte i grunnen og gikk derfor ikke til renseløsning (2) Målepunkt fikk tilført smeltevann fra snøsmelting langs E6. I tillegg skjedde det graving og bortkjøring av snø til lekter i begynnelsen av april.
Forfattere
Harald Kvaalen Kjell AndreassenSammendrag
Denne rapporten bygger på takstdata frå flyboren laserscanning i Oppland og Hedmark. Frå laserdata er det estimert bestandsmiddelhøgde, tretal, grunnflate, volum, middeldiameter og dimensjonsfordeling. Det er også registert bestandsalder, vegetasjonstype og høgde over havet. Frå desse data er det gjort eit uttrekk av bestand der minst nitti prosent av volumet er gran, og minst åtti prosent av volumet er furu. Data for middelhøgde og bestandsalder er nytta til å bonitere alle bestand med bruk av ein dansk funksjon (H40NL) for planta skog som har overhøgde og totalalder som inngang. Det er deretter rekna ut arealvekta middelverdiar for kvar ti års aldersklasser for vegetasjonstype og for høgdelag med hundre meters intervall. For å studere samanhengen mellom bestandstettleik og produksjon, er observert grunnflatesum og tettleik målt som midlare treavstand dividert på bestandsmiddelhøgda (S-prosent) samanlikna med venta grunnflatesum ved ei gjeven middelhøgde i Braastad (1975) sitt program 8 for sjølvtynna skog.................
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Rapporten inneholder skjøtselsplan for verdifull slåttemark på Austli i Namsskogan kommune. En endring av skjøtselen de senere år over til tradisjonell ekstensiv hevd har medført overvekt av slåttemarks-struktur i enga. Lokaliteten innehar nå verdi A som følge av arealstørrelse, antall utforminger og artsmangfold. Det er avgjørende med en videreføring av tradisjonell ekstensiv skjøtsel for å kunne opprettholde verdien på slåttemarka.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Rapporten inneholder skjøtselsplan for verdifull slåttemark på Mesøy i Meløy kommune. Lokaliteten innehar verdi B som følge av arealstørrelse, tilstand og artsmangfold. Mesøy har i tillegg en kulturlandskapsverdi i form av et tradisjonelt drevet gårdslandskap med slåttemarker, naturbeitemarker og utmarksbeite Det er avgjørende med en videreføring av tradisjonell ekstensiv skjøtsel for å kunne opprettholde verdien på slåttemarka.
Forfattere
Yvonne Rognan Roger Roseth Øistein Johansen Kristine Våge Trond Stabell Sigbjørn RolandsenSammendrag
Etter oppdrag fra Nye Veier AS gjennomfører NIBIO miljøovervåking av vannmiljø under bygging av ny E18 Rugtvedt – Dørdal. Miljøovervåkingen omfatter uttak av vannprøver (kvartals- og ukeprøver), automatisk overvåking av vannkvalitet samt undersøkelser av bunndyr, alger, fisk og elvemusling. FAUN og Eurofins Norge er NIBIOs underleverandører i overvåkingsoppdraget. FAUN har hatt hovedansvar for gjennomføring av de biologiske undersøkelsene. Eurofins har analysert innsendte vannprøver iht. akkrediterte metoder...............
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Dønnes gård sitt initiativ om å ta i bruk egne ressurser og stille disse til disposisjon for lokalbefolkningen gjennom involvering og medvirkning i opplevelsesproduktet Dønnesrosen, er et eksempel som belyses nærmere i denne rapporten. Caset skiller seg fra de fleste festivaler og eventer pga. sitt utgangspunkt i landbrukets ressurser, og bidrar til å forstå hvordan kulturopplevelser med utgangspunkt i lokale ressurser kan gi ringvirkninger med hensyn til verdiskaping og utvikling av gården, og også for lokalsamfunnet, kommunen og regionen. Resultatene er basert på kartlegging, observasjon og samtaler med ulike aktører i Dønnesrosen og i lokalmiljøet for øvrig. Det er også gjennomført en elektronisk spørreundersøkelse for frivillige utøvere i Dønnesrosen.
Redaktører
Geir-Harald StrandSammendrag
Utmarksbeite med frittgående sau er så godt som avviklet i de delene av ulvesona hvor det forekommer ulv. Resultatet er både driftsavvikling og økt hjemmebeite. I ulvesona i Østfold, Akershus og Oslo er det økt beite på innmark og inngjerdet, gårdsnær utmark. I ulvesona i Hedmark er sauenæringa sterkt redusert, men utviklingen etter 2013 ligner mer på utviklingen i søndre del av sona. Tilgang på alternativ sysselsetting kan være avgjørende for fortsatt, men redusert drift. Økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av endringene har ikke latt seg spore på overordnet, f.eks. kommunalt, nivå. Likevel er det tydelig at situasjonen i ulvesona i Hedmark skiller seg ut ved en rekke negative trekk, ikke minst på jordbruk, som ligger langt under sammenliknbare referanseområder. Konsekvensene og omkostningene kan være store for de enkeltpersoner, familier og grendesamfunn som berøres. Sauebønder innenfor ulvesona rapporterer at ulv (og bjørn) er en viktig årsak til endring og avvikling av beitebruken.