Arbeidspakker

WP2: Effekter av ulike IPV-regimer

• Feltforsøk med tre IPV-regimer i ettårige kulturer
• Feltforsøk med tre IPV-regimer i flerårige kulturer
• Laboratoriestudier av utvalgte samspill
• Risikovurderinger av regimene og tilbakemeldinger fra dyrkerne

2.1 Feltforsøk med tre IPV-regimer i ettårige kulturer

Vi vil teste tre IPV-regimer i fastliggende forsøksfelt med vårkorn og høsthvete på Østlandet. De tre regimene er 1) eksisterende plantevernpraksis, 2) intensiv IPV og 3) ekstensiv IPV. Vi vil måle effekt av regimene på mengde skadegjørere, forbruk av plantevernmidler og på kvalitet og kvantitet av avling. I høsthvete vil vi også gjøre mer detaljerte feltstudier for å teste samspill mellom utvalgte planteskadegjørere, naturlige fiender og plantevern. Feltforsøkene vil også bli brukt for å demonstrere IPV gjennom markdager og videosnutter.
Kontaktperson: Therese With Berge, NIBIO

2.2 Feltforsøk med tre IPV-regimer i flerårige kulturer

Vi vil teste tre IPV-regimer i storruter anlagt hos jordbær- og epledyrkere, hovedsakelig sør i Norge. De tre regimene er 1) eksisterende plantevernpraksis, 2) intensiv IPV og 3) ekstensiv IPV. Vi vil måle samlet effekt av regimene på mengde skadegjørere og på kvalitet og kvantitet av avling. Når det gjelder eple vil vi samle inn data over skadegjørere, sykdommer, velgjørere, avkastning og eksisterende praksis fra 30 frukthager i to områder (Oslofjorden og Hardanger). Jordbærstudiene vil skje i samarbeid med et lignende prosjekt i Brasil. Feltforsøkene vil også bli brukt for å demonstrere IPV gjennom markdager og videosnutter.
Kontaktperson: Nina Trandem, NIBIO

2.3 Labstudier av utvalgte samspill

For å bedre forståelsen av mekanismene bak den samlede effekten av IPV-regimene som vi observerer i felt, vil vi gjøre kontrollerte forsøk med enkeltorganismer i laboratorium. For eksempel er det aktuelt å studere effekten av plantevernmidler på samspillet mellom utvalgte skadeorganismer og deres naturlige fiender.
Kontaktperson: Ingeborg Klingen, NIBIO

2.4 Risikovurderinger av regimene og tilbakemeldinger fra dyrkerne 

For å sikre at IPV-regimer er både praktisk gjennomførbare og økonomisk bærekraftige gjennomfører vi fokusgruppemøter med erfarne dyrkere og rådgivere. I fokusgruppemøtene skal deltakerne gi innspill på foreslåtte planteverntiltak før feltforsøkene starter og evaluere de underveis i forsøksperioden.

WP3: Nye modeller og beslutningsstøttesystem for IPV

Utvikle og implementere nye simuleringsmodeller for pest-pest-naturlig fiende interaksjoner og miljørisiko ved bruk av plantevernmidler.

Arbeidspakke 3 har seks underaktiviteter

• Utvikle nye simuleringsmodeller for utvalgte pest-pest-naturlig fiende interaksjoner
• Forbedre eksisterende epleskurv modell
• Utvikle funksjonalitet for simulering av vinterforhold/kaldt klima i pesticideksponeringsmodellen MACRO
• Utvikle en nett-applikasjon for vurdering av miljørisiko ved bruk av plantevernmidler
• Implementere utvalgte modeller i et eksisterende nettbasert varslingssystem for planteskadegjørere (VIPS)
• Sluttbrukerevaluering av egnethet av de nye innovasjonene og det nettbaserte varslingssystemet

3.1 Utvikle nye simuleringsmodeller for utvalgte pest-pest-naturlig fiende interaksjoner

Gjennom arbeidet i denne aktiviteten vil vi utvikle nye simuleringsmodeller for utvalgte pest-pest-naturlig fiende interaksjoner med sikte på en snarlig implementering av modeller som tar hensyn til naturlige fiender i varslingssystemer for planteskadegjørere. Arbeidet vil omfatte en systematisering av kunnskap om interaksjoner mellom utvalgte skadegjørere og deres naturlige fiender i en ny simuleringsmodell for en ettårig modellvekst. Modellutviklingen vil bidra til en mer holistisk forståelse av pest-pest-naturlig fiende interaksjoner og dermed mer presise varslinger for ulike planteskadegjørere.
Kontaktperson: Anne-Grete Roer Hjelkrem, NIBIO

3.2 Forbedre eksisterende epleskurv modell

Gjennom arbeidet i denne aktiviteten vil vi forbedre den eksisterende epleskurvmodellen ved å utvikle en modell som inkluderer værforholdene før knopp-sprett. Modellutviklingen baseres på en stor samling av upubliserte data fra forsøk i Europa og Nord Amerika, samt i tre land på den sørlige halvkule. Videre bygger arbeidet på erfaring fra tidligere modellering av askosporemodning og spredning samt bruk av Bayesianske modeller for å gi en mer robust prediksjon av sporespredning.
Kontaktperson: Arne Stensvand, NIBIO

3.3 Utvikle funksjonalitet for simulering av vinterforhold i pesticideksponeringsmodellen MACRO

Gjennom arbeidet i denne aktiviteten vil vi forbedre risikovurderingen av kjemiske plantevernmidler innen EUs nordlige sone for godkjenning ved å inkorporere vinterforhold inn i modellen som simulerer forsvinningsbilde av plantevernmidler. Dette vil bli gjort ved å videreutvikle modellen MACRO (Larsbo & Jarvis, 2003), som er en mye brukt modell i EU i forbindelse med godkjenning av plantevernmidler. Fram til i dag har ikke vinterforhold vært inkludert i MACRO. En PhD student ansatt ved Bioforsk vil bli tilknyttet det pågående arbeid ved Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) med å inkludere vinterforhold ved å bruke data fra diverse lokaliteter og feltstudier av forsvinningsbilde av plantevernmidler i Norge.
Kontaktperson: Roger Holten, NIBIO

3.4 Utvikle en nett-applikasjon for vurdering av miljørisiko ved bruk av plantevernmidler

Gjennom arbeidet i denne aktiviteten vil nettapplikasjonen SYNOPS-WEB, utviklet av Julius Kühn Institute i Tyskland, tilpasses til norske forhold ved å integrere norske data om jordsmonnegenskaper, klima, arealbruk og dyrkingsstatistikk i SUNOPS-WEB databasen. Risikovurderingsverktøyet SYNOPS-WEB er utviklet for å gjøre det mulig for produsenter, rådgivere, politikkutformere og andre interessegrupper å vurdere og sammenlikne den potensielle miljørisikoen ved ulike scenarier for bruk av kjemiske plantevernmidler, hensyntatt stedegne jord- og klimaforhold. På bakgrunn av dette kan brukere vurdere og redusere risikoen for transport av plantevernmidler fra jord til vann. Den tilpassede versjonen av SYNOPS-WEB vil integreres i et eksisterende nettbasert varslingssystem for planteskadegjørere (www.VIPS-landbruk-no) gjennom arbeidet i 3.5.
Dent tilpassede versjonen av SYNOPS-WEB vil benyttes til å vurdere miljørisikoen ved IPM praksisen som tillempes i feltforsøkene i WP 2.
Kontaktperson: Marianne Stenrød, NIBIO

3.5 Implementere utvalgte modeller i et eksisterende nettbasert varslingssystem for planteskadegjørere (VIPS)

Gjennom arbeidet i denne aktiviteten vil utvalgte modeller fra 3.1 og applikasjonen utviklet i 3.4 integreres i et eksisterende nettbasert varslingssystemet for planteskadegjørere (VIPS) (www.vips-landbruk.no). Arbeidet skal utføres i samarbeid med VIPS-eksperter, forskere, Norsk landbruksrådgivning og bønder.
I samarbeid med WP 2.4 vil det også utføres et arbeid med å vurdere økonomiske skadeterskler for utvalgte skadegjørere i forhold til variabelt prisnivå på og tilgjengelighet av plantevernmiddelpreparater.
Kontaktperson: Tor-Einar Skog, NIBIO

3.6 Sluttbrukerevaluering av egnethet av de nye innovasjonene og det nettbaserte varslingssystemet

Gjennom arbeidet i denne aktiviteten vil sluttbrukere involveres i vurderingen av egnetheten av de nye modellene og nettbaserte applikasjonene som utvikles i prosjektet. Dette gjøres med deltakelse av sluttbrukere i fokusgruppemøter og via fortløpende tilbakemelding fra dem via elektroniske verktøy under testing av beta-versjoner av nettapplikasjonen(e). Dette for å sikre egnethet og brukervennlighet for bønder og veiledningstjenesten.
Fokusgruppene vil bestå av bønder, representanter fra Norsk landbruksrådgivning, og representanter fra IPM-industrien.
Kontaktperson: Valborg Kvakkestad, NIBIO 

WP4: Nye virkemidler for IPV

Politikk for økt bruk av integrert plantevern (IPV).

Arbeidspakke 4 har tre underaktiviteter

• Forbrukeres, grossisters og detaljisters holdninger til integrert plantevern
• Virkemidler for økt tilgangen på IPV-verktøy
• Virkemidler for å øke plantedyrkeres bruk av integrert plantevern

4.1 Forbrukeres, grossisters og detaljisters holdninger til integrert plantevern

Vi vil kartlegge kunnskap om og holdninger til integrert plantevern blant forbrukere gjennom fokusgrupper med forbrukere og en spørreundersøkelse. Målet med fokusgruppene er å få innsikt i forbrukernes personlige evaluering av ulike plantevernstrategier (konvensjonell, økologisk, integrert). Innsikten fra fokusgruppene vil bli brukt til å utvikle en spørreundersøkelse om folks kunnskap og holdninger til plantevern, samt deres betalingsvilje for epler, jordbær og korn produsert under forskjellige plantevernregimer (konvensjonell, økologisk, integrert).
Videre skal vi gjennom intervjuer med grossister og detaljister få kunnskap om: (1) hva slags informasjon om IPV som er tilgjengelig for dem, (2) hva slags innflytelse grossister og detaljister har på bruk av IPV hos matprodusentene, og (3) hvordan de oppfatter forbrukernes preferanser for integrert plantevern. Potensialet for bruk av IPV-sertifikater og merking vil bli vurdert.
Kontaktperson: Anna Birgitte Milford, NIBIO

4.2 Virkemidler for økt tilgjengelighet på metoder og teknikker for IPV

Tidligere undersøkelser har vist at det i Norge er et begrenset antall teknikker og metoder for IPV tilgjengelig for landbruket. Vi vil i denne delen av prosjektet identifisere og undersøke hindringer for tilgangen på metoder og teknikker for IPV og vurdere potensielle økonomiske fordeler av økt tilgjengelighet. Vi vil samle inn data for metoder og teknikker for IPV som er søkt godkjent for bruk i Norge og gjøre sammenligninger med godkjenningssystemet i EU. Vi vil også samle inn informasjon om markedssituasjonen for tilbydere av teknikker og metoder, slik som kostnader som påløper ved å søke om godkjenning og kriterier for godkjenning. Vi vil videre bruke kost-nytte-analyse for å vurdere økonomiske konsekvenser for norsk landbruk av økt tilgjengelighet av teknikker og metoder for IPV. Basert på disse analysene vil vi komme med forslag til innovative virkemidler.
Kontaktperson: Valborg Kvakkestad, NIBIO

4.3 Virkemidler for å øke plantedyrkeres bruk av integrert plantevern

Formålet med denne arbeidspakka er å få kunnskap om hvordan man ved bruk av politiske virkemidler kan få plantedyrkere til å bruke mer integrert plantevern. En avgift på plantevernmidler kan være gunstig for å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler, men flere studier har vist at avgiften må være meget høy for at den skal ha en god virkning. Tilskudd til integrert plantevern vil være vanskelig å kontrollere og derfor lite aktuelt. En kan derimot forvente at informasjons- og holdningstiltak kan være viktige for å øke bruken av IPV. I de tilfeller hvor bruk av IPV-prinsipper er gunstige for bonden kan informasjon om disse tiltakene være tilstrekkelig for å øke bondens bruk av disse virkemidlene. Når IPV-prinsipper er mindre fordelaktige for bonden kan holdningstiltak være viktig (få bonden til å synes at integrert plantevern er viktig). Gjennom fokusgrupper med plantedyrkere skal vi få informasjon om deres kunnskap og holdninger til IPV, hvordan de tar plantevernbeslutninger, flaskehalser, og plantedyrekres syn på virkemidler for økt bruk av IPV. Videre skal vi teste ut ulike informasjons- og holdningstiltak ved å gi deltakere på autorisasjonskurs for bruk av kjemiske plantevernmidler ulik informasjon om integrert plantevern. Endelig skal vi se på kompleksiteten i plantedyrkernes plantevernbeslutninger.
Kontaktpersoner: Arild Vatn, NMBU og Valborg Kvakkestad, NIBIO

WP5: Formidling

Arbeidspakke 5 har tre underaktiviteter

• Deltagelse om kommunikasjon med interessenter
• Internasjonal publisering og utveksling av vitenskapelig personell
• Nettside med aktiviteter og resultater

5.1 Deltagelse om kommunikasjon med interessenter

I tillegg til aktiv bruk av referansegruppa ønske en i prosjektet også å få til en kontinuerlig evaluering av aktuelle IPV verktøy gjennom bruk av fokusgrupper. Feltforsøkene i arbeidspakke 2 vil være arenaer for årlige markdager for formidling og kommunikasjon med rådgivere og gårdbrukere. Det planlegges også to fagseminar i løpet av prosjektperioden i tillegg til publisering av resultater på prosjektet nettside.
Kontaktperson: Valborg Kvakkestad, NIBIO

5.2 Internasjonal publisering og utveksling av vitenskapelig personell

Ansvaret for internasjonal publisering fra prosjektet ligger i denne aktiviteten sammen med utveksling av personell med spesiell fokus på yngre forskere og studenter, men også med tanke på rådgivere og industripartnere.
Kontaktperson: Ingeborg Klingen, NIBIO

5.3 Nettside med aktiviteter og resultater

Prosjektets nettside har som formål å raskt formidle nyheter og resultater fra prosjektet. Siden skal også knyttes opp mot en felles IPV-portal som er under utvikling som et samarbeid mellom Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving.
Kontaktperson: Einar Strand, NLR/NIBIO