Divisjon for skog og utmark

Framtidsretta skjøtsel og presisjonsrestaurering av trua edellauvsskog (EdelFramtid)

Foto: Kathrine Torday Gulden
Aktiv SIST OPPDATERT: 30.06.2022
Slutt: des 2022
Start: jan 2022

Målet med prosjektet EdelFramtid er å bygge opp tverrfaglig kompetanse på skjøtsel og presisjonsrestaurering av edellauvskog, med fokus på askeskog som er truet av askeskuddsjuken.  

Samarbeid på tvers

EdelFramtid ledes av Mari Mette Tollefsrud og Ari Hietala.

Involverte NIBIO-divisjoner er Skog og utmark, Bioteknologi og plantehelse og Matproduksjon og samfunn.

Avdelinger som inngår i prosjektet er Skoggenetikk og biomangfold, Soppsykdommer i skog-, jord- og hagebruk, Skogproduksjon og teknologi, Økonomi og samfunn, Landsskogstakseringen og Kommunikasjonsstab.

Temaside om ask Spredning av askeskuddsjuke i Norge Overvåking av askeskuddsyke
DSCF3851.JPG
Prosjektleder Mari Mette Tollefsrud med grunneier Westye Høegh på Fjugstad naturreservat i Horten kommune. Foto: Kathrine Torday Gulden
Start- og sluttdato 01.01.2022 - 31.12.2022
Prosjektleder Mari Mette Tollefsrud
Divisjon Divisjon for skog og utmark
Avdeling Skoggenetikk og biomangfold
Samarbeidspartnere Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, Westye Høegh (grunneier Fjugstad)
Finansieringskilde Grunnbevilgning NIBIO, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark

Edellauvskogen i Norge utgjør mindre enn 1 prosent av skogarealet, men har høy biodiversitet med en høy andel rødlistearter. Per i dag trues edellauvskogene av nedbygging, mangel på skjøtsel og ikke minst nye sykdommer. Spesielt truet er askeskogen på grunn av askeskuddsyken.

Hva skjer med skogen når en nøkkelart som ask går ut? Er det noen skjøtselstiltak vi kan sette inn for å bremse utviklingen?

Selv om dødeligheten er svært høy, særlig på fuktig mark der også råtesopper inngår i sykdomsbildet, er det en liten del av aska som ser ut til å tåle askeskuddsjuke. Det er derfor håp om at aska kan klare seg i noen områder.

 

Hovedmålet til forskergruppen

  1. Bygge opp kunnskap om hva som vil skje med treslagssammensetningen og biodiversiteten hvis aska forsvinner ved å bruke drone- og vegetasjonskartlegging.
  2. Bygge opp tverrfaglig kompetanse på skjøtsel og presisjonsrestaurering av døende askeskog, særlig med tanke på å få opp foryngelse av frisk ask. Dette vil vi gjøre ved å:
    1. Undersøke om friske og syke asketrær bidrar likt i oppbyggingen av infeksjonstrykket med tanke på om syke trær bør tas ut for å minke infeksjonstrykket.
    2. Etablere skjøtselseksperimenter som skal kan gi oss svar på i hvilke miljøer det vil nytte med skjøtselstiltak og restaurering for å få opp foryngelse av ask.
    3. Undersøke genetisk variasjon i den naturlige foryngelsen sammenlignet med det vi planter inn.

 

Studieområde: Fjugstad naturreservat

Fjugstad naturreservat i Horten kommune er én av Skandinavias største askeskoger. Skogen ble i 1980 naturreservat, før dette var det kommersiell drift av skogen. Skogen er i høy grad et kulturprodukt. Formålet med fredningen er å bevare en edellauvskog med en uvanlig stor og rik bestand med ask.  

NIBIO har flere forsøksflater i Fjugstad, blant annet tre langsiktige prøveflater som ble etablert i askeskog på begynnelsen av 1930-tallet der man har fulgt bestandsutviklingen fram til i dag for å måle vekst og produksjon. I disse flatene ble det også på 1930-tallet etablert fastruter der det ble gjort vegetasjonsanalyser.

NIBIO har også overvåkingsflate for askeskuddsjuke og overvåkingsflate for foryngelse i Fjugstad. Tidligere genetiske NIBIO-studier av ask i Fjugstad har vist at den tilhører samme genetiske gruppe som annen ask i Sør-Norge som vandret inn fra Sør-Øst Europa etter siste istid.  

I EdelFramtid vil vi bruke askeskogen i Fjugstad som et studieområde og dra fordel av tilgjengelige resultater fra disse tidligere undersøkelsene for å bygge opp kompetanse om hvilke skjøtselstiltak som vil kunne bidra til å få opp foryngelse av frisk askeskog.