Ikke kraftig økning i hogsten i Europa

– Vi ble veldig overrasket. At det skulle ha skjedd en så stor og brå endring uten at man la merke til det, var helt uventet, sier NIBIO-forsker Johannes Breidenbach.

– EUs skogpolitikk bør basere seg på riktige og troverdige tall. Jeg synes ikke man bør hogge mer enn nødvendig, men man bør heller ikke vise til tall som ikke stemmer.

Nature-artikkelen baserte seg på satellittbaserte skogskart. En internasjonal forskergruppe, med forskere fra Norge, Sverige, Finland og Sveits, kombinerte de satellittbaserte kartene med observasjoner fra de svenske og finske landsskogtakseringene. Landsskogtakseringer er målinger av skog som gjøres over hele landet, og som har pågått i over 100 år i Norge, Sverige og Finland.

Resultatene viste at resultatene i Nature-artikkelen ikke kunne være korrekte.

– Den kraftige økningen i hogst var rett og slett en bieffekt forårsaket av at metoden for å identifisere hogstflater har blitt forbedret siden 2015, sier Breidenbach, som var hovedforfatter av studien.

Forskerne sammenlignet satellittkartene med over 120 000 observasjoner av skog på bakken, og resultatene viste at det slett ikke var hogsten som hadde økt, men satellittbildenes evne til å oppdage hogst. Målingene på bakken, i skogen – utført av feltarbeiderne i de finske og svenske Landsskogtakseringene i årene før og etter 2015 – viste den faktiske hogsten, og den hadde ikke økt dramatisk etter 2015.

–  Satellittbilder er et nyttig verktøy, men det vil alltid være viktig å kalibrere satellittmålingene med nøye registreringer på bakken, i skogen der trærne vokser, avslutter Breidenbach.