Kontroll av skogplantefelt ved hjelp av drone

Den siste rapporten til FNs klimapanel trekker fram skogens betydning for klimaet. I Norge har man satt fokus på å plante riktig og tett, både av hensyn til klima og skogøkonomi. Det gis tilskudd til tettere planting, og lovverket sier at skogeieren skal gjennomføre tiltak som sikrer tilfredsstillende foryngelse senest tre år etter hogst. Da blir det også utført en landsdekkende kontroll av foryngelsen på et utvalg felt.

Dagens ordning med foryngelseskontroll er tidkrevende. Hogstfeltene ligger ofte i ulendt terreng, gjerne utenfor allfarvei. Samtidig kan det være vanskelig å få en god oversikt over feltet. For å kunne effektivisere prosessen og bedre kontrollen både for andelslagene og myndighetene har Senter for presisjonsskogbruk ved NIBIO testet bruk av drone til dette arbeidet.

Forsøk i plantefelt på Østlandet

Forskerne har testet bruk av drone ved ti plantefelt i Follo i Akershus. Feltene hadde blitt plantet til med granplanter tre år tidligere.

– Vi la først ut prøveflater på bakken hvor plantene ble talt opp, forteller seniorforsker Bruce Talbot. Sammen med kollega Stefano Puliti har han stått for både feltarbeid og droneflyging.

Ved bakketellingen ble det registrert hvor mange planter som var plantet eller naturlig forynget, og hvor mange eldre trær som hadde stått igjen på flata etter hogst. Plantetallet varierte mye mellom flatene, men lå i snitt på 165 planter per dekar. 

Dronebildene ble tatt påsken 2019. Dronen fløy da omtrent 40 meter over bakken, og den tok bilder med stor oppløsning. Disse bildene ble senere analysert inne på PC’en.

– Det varierte hvor vanskelig det var å finne igjen plantene på bildene, forteller skogfagstudent Anders Askerud Ringstad. Han hadde jobben med å analysere dronebildene. I gjennomsnitt ble to tredjedeler av plantene gjenfunnet. Dette varierte imidlertid fra 46 til 90 %. Avviket fra bakketellingen skyldes trolig at plantene bare var tre år gamle da bildene ble tatt.

– Resultatet er best for eldre trær, og der hvor det er lite eller ingen bakkevegetasjon, forteller Ringstad. Nøyaktigheten ville trolig vært bedre hvis man undersøkte hogstfelt som var plantet for 4 - 5 år siden. Da ville plantene være større og mer synlige. Dagens regelverk tilsier imidlertid at kontroll skal skje tre år etter hogst. 

Viktig å fly om våren

Tidspunktet for flygning er også svært viktig. Dronebildene må tas om våren, før det blir grønt og hogstfeltene gror igjen. Da blir det vanskelig å skille plantene fra bakkevegetasjonen. Det er viktig å få gode sammenhengende bilder som er tatt ved samme høyde over bakken. Det er også viktig å unngå skygge i bildene. Svakheten ved bruk av drone er at det er vanskelig å vurdere valg av planteplasser, treslagssammensetting og eventuell naturlig foryngelse som er på vei.

Kan spare mye tid

En positiv erfaring er at det er mulig å oppnå en betydelig tidsbesparelse ved bruk av visuell bildetolkning sammenlignet med tradisjonell feltkontroll.

– En drone av den typen vi brukte i forsøket har en flytid på rundt 20 minutter før den må bytte batteri. På den tiden kan den dekke et areal på 100 dekar, forteller Talbot.

Selv om bildene må analyseres i etterkant, tar det mye lenger tid for en person å gå over et slikt areal for å få en oversikt over plantetallet.

Mulighetene med drone er mange, og teknologien finnes. Aktører i skognæringen har begynt å bruke drone i forbindelse med ulike prosjekter, og bruken av drone til kontroll av plantefelt kan være nok et aktuelt bruksområde. Foreløpig ser det ut til at vi må vente lenger enn tre år etter hogst for å få gode nok resultater til å fatte de riktige beslutningene. Utviklingen av teknologien, inkludert nye metoder for bildebehandling, går imidlertid svært fort. Sannsynligvis kan vi i fremtiden bruke droner til denne typen av kontroll nokså snart etter planting.