Ny sensorteknologi viser veien fremover i skogbrukets driftsteknikk
I sitt doktorgradsarbeid har Marek Pierzchała utviklet metoder for bedre bildebehandling. Dette kan gi bedre miljøhensyn, forbedre automatiseringen og dermed lønnsomheten i skogbruket.
På 1950-tallet var over 30 000 personer sysselsatt i skogbruket. På slutten av 1970-tallet kom hogstmaskinene for fullt og førte til mekanisering og effektivisering av skogsdriften. Siden 1980 har tømmerprisen blitt halvert, og store deler av norsk skogindustri lagt ned. Skogen vokser imidlertid som aldri før og tømmervolumet i norske skoger er tredoblet de siste hundre årene.
Tross lav lønnsomhet er det en forventning om økt hogst i årene fremover, ikke minst i forbindelse med det grønne skiftet, der fornybare råvarer skal erstatte fossile.
Kravet om økt avvirkning og bedre lønnsomhet, kombinert med strenge miljøkrav til skognæringen, øker behovet for kunnskap om hvordan tømmer tas ut i fremtiden.
Utfordringen for skogbruket i det grønne skiftet, og i den nye bioøkonomien, blir å utvikle nye systemer for hogst, systemer som kanskje er førerløse, fjernstyrte og til og med selvgående. Det trengs teknologi som gjør dagens mekaniserte skogbruk enda bedre i stand til å drive bærekraftig skogbruk – både økonomisk og med hensyn til miljø, naturmangfold og friluftsliv.
Dette er bakgrunnen for Marek Pierzchałas doktorgradsarbeid, som gir viktige bidrag for overvåking av skogsmiljøet og videre automatisering av skogsarbeidet, og da spesielt innen feltet bildebehandling og bildeanalyse.
Sammenlignet med jordbruk og gruvevirksomhet er det vanskeligere for selvgående maskiner å bevege seg og navigere i skog. Trestammer, greiner og røtter, samt et veldig kupert terreng, er med på å gjøre ferden fremover utfordrende. Det er viktig at kjøretøyene som skal bevege seg mellom trestammene vet hvor de befinner seg, og at de etter hvert også klarer å utvikle eller konstruere egne kart å navigere etter.
I sitt doktorgradsarbeid benyttet Pierzchała ulike typer sensorer, laserskannere, forskjellige kameraer og gps-systemer, og testet hvordan disse kunne bistå i navigeringen av mulige fremtidige selvgående kjøretøyer samt beskrive det miljøet maskinen beveger seg i. Et eksempel er overvåking av hvordan hjulsporene etter en skogsmaskin utvikler seg under en hogst.
Utviklingen og testingen ble gjort under forenklede forhold. For å utvikle halv- og helautomatiske kjøretøyer kreves det ytterligere forskning, men Pierzchałas arbeid har bidratt til å gi fremtidens skogsroboter et bedre kart og kompass å orientere etter i skogen.
KONTAKTPERSON
Om disputasen
Fredag 28. april forsvarer Marek Pierzchała sin PhD-avhandling: «Bruk av bildesensorteknologi innen skogbrukets driftsteknikk».
Veiledere har vært Dag Fjeld og Jan Bjerketvedt ved MINA/NMBU samt Philippe Giguère, ved Laval universitetet i Canada og Karl Stampfer fra BOKU i Østerrike.
KONTAKTPERSON
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.