Sjørøya som klimaindikator

Røya er verdens nordligste ferskvannsfisk, men deler av bestanden (såkalt sjørøye) vandrer ut i saltvann for å finne mer næring. Røya er ikke så glad i varmen, og når temperaturen overstiger 14-15 grader trekker den ned på dypere vann der det er kjøligere. Forskerne ved NIBIO, Naturtjenester i Nord og UiT - Norges arktiske universitet, studerer hvordan sjørøya tilpasser seg klimaendringer og høyere temperaturer. Andre tema i prosjektet lakselus, ulovlig fiske, krav til leveområder, forurensing og økt tilsig av næringsstoffer.

Sjørøya er en såkalt anadrom ferskvannsfisk; det vil si at den vandrer regelmessig ut i havet på næringssøk mellom 20-60 dager før den returnerer til ferskvann. Resultater fra prosjektet viser at i løpet av tiden i havet kan enkelte individer doble sin egen vekt.

Røyas livshistorie påvirkes av hvilke valg den enkelte fisk foretar seg i løpet av livet, og en avveiing er om den skal dra til sjøs eller bli igjen i barndommens innsjø. Mens laksen kan være i havet i både to og tre år, er sjørøya nødt til å tilbringe tid i ferskvann hvert eneste år.

Spørsmålet fiskeforskerne stiller seg er om klimaendringer og høyere vanntemperaturer gjør at sjørøya velger en stasjonær fremfor en anadrom livsstil? Og hvorvidt dette er genetisk eller miljømessig betinget – eller kanskje begge deler.

– Som forskere på anadrom laksefisk snakker vi ofte om det Shakespeare-inspirerte og eksistensielle spørsmålet: «To sea or not to sea». Til sjøs eller ei – det er spørsmålet, sier NIBIO-forsker Hallvard Jensen.