Røye, sik og ørret - tre leker bedre enn to

Blant fritidsfiskere er røye, sik og ørret noen av våre mest populære laksefisker. De tre artene holder til i ferskvann, og i mange tilfeller konkurrerer de om samme føde og de samme leveområdene. Den sterke konkurransen artene i mellom er et yndet tema for biologer som ønsker å forstå hvordan ulike ressurser, slik som mattilgang og bosted, påvirker artenes suksess.

Biologer som studerer økologien i slike ferskvann er spesielt ute etter å forstå hva som driver konkurransen mellom ulike arter, slik som røye, sik og ørret og hvordan bestandene påvirkes.

Forskerne er også opptatt av hvordan klimaendringer påvirker ulike fiskearter. Røyen var for eksempel blant de første ferskvannsfiskene som innvandret til Norge etter siste istid for rundt 10 000 år siden. Arten er verdens nordligste ferskvannsfisk. Den er tilpasset kaldt vann og kan være truet av et varmere klima, spesielt i den sørlige delen av utbredelsesområdet.

Siken, den sniken

Tidligere studier av røye og sik som lever i samme innsjø har vist at siken oftest utkonkurrerer røya. Forskerne mener dette skyldes at siken er flinkere enn røya til å utnytte både små og store arter av dyreplankton. Plankton er små organismer som svever fritt i hav eller ferskvann. I tillegg viser andre studier at ørreten, som er mer aggressiv, ofte utkonkurrerer røya i strandsonen. Større ørreter, de som er over 30-40 cm, har gjerne også mindre sik eller røye på menyen. I utgangspunktet skulle man derfor tro at røye som holder til i samme innsjø som både sik og ørret, ville få dårlige vilkår og kanskje bli fortrengt ned i det mørkeste dyp, der det er dårlig med mat.

Ny forskning fra Fyresvatnet i Telemark tyder imidlertid på at dette ikke nødvendigvis er tilfelle. Forsker Hallvard Jensen ved NIBIO i Tromsø har samarbeidet med forskere fra Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet og Universitetet i Jyväskylä for å undersøke nettopp dette. Deres resultater tyder på at røye, sik og ørret kommer bedre overens enn tidligere antatt.

Forskernes resultater viser at ørreten får dominere i strandsonen i innsjøen mens siken holder til nær overflaten langs land i øvre del av strandsonen og i de frie vannmassene. Og hvordan går det med røya, som ble antatt å måtte tilbringe livet nederst i de dype sjøer?

- Røya greier å utnytte de dypere delene av strandsonen, de mer uproduktive områdene dypere i innsjøen, de vi kaller profundalen, og til en viss grad også de frie vannmassene, forklarer NIBIO-forsker Hallvard Jensen.

- Denne fleksibiliteten hos røye, både i form av næringsvalg og habitatvalg, ser ut til å forklare sameksistensen med sik ved at ørreten fungerer som en modererende art i økosystemet, sier Jensen.

Forskerne undersøker både fiskens mageinnhold og stabile isotoper av nitrogen og karbon.

Resultatene viser bemerkelsesverdige forskjeller når det gjelder hva de tre fiskeartene røye, sik og ørret foretrekker når de skal søke næring. Vi mennesker foretrekker ulike dagligvarekjeder og ulike matretter når vi skal handle inn til fredagskosen. På samme måte har fiskeartene i Fyresvatnet hver sin favorittnæring og hver sine foretrukne beitemarker.

Forskerne bruker ulike metoder

Men hvordan vet egentlig forskerne hva de ulike artene foretrekker? Hvordan kan man vite hvor de ulike artene holder til i vannet og hva de har spist?

Svaret er en kombinasjon av tradisjonelle og nyere metoder. Forskerne analyserer fiskens mageinnhold samtidig som det foretas målinger av såkalte stabile isotopsignaturer fra nitrogen og karbon (δ¹⁵N og δ¹³C).

- Ved å undersøke hva fisken har i magesekken, og samtidig måle mengden stabile isotoper av nitrogen og karbon, finner vi ut hva fisken har spist – ikke bare den siste uken, men også over lenger tid, for eksempel gjennom en hel sommersesong, forklarer Jensen.

Forskerne har i tillegg plassert ut garn på ulike steder i vannet, i ulike leveområder (habitat).

- På denne måten kan vi finne ut hvor i vannet hver enkelt art holder til, og hvilke næringskilder hver enkelt art velger. Så innholdet i magen, og nivået til de stabile isotopene, forteller oss hvor røya, siken og ørreten har vært, hvor de har holdt til. Dette er veldig effektive metoder, forklarer Jensen.

Konklusjonen på den nye undersøkelsen er at røye, sik og ørret i samme innsjø synes å gi gode vilkår for å opprettholde attraktive fiskebestander av alle de tre artene. Ved å komme godt overens og finne sine egne beiteområder får fiskene bedre tilgang til matressursene og kanskje blir det mer fisk på kroken for fritidsfiskerne.