Gir rein på innmark vinterstid avlingsskade?
Tamrein som beiter på innmark kan i noen områder føre til betydelige konflikter mellom reindriftsnæringen og landbruksnæringen. I stor grad dreier uenigheten seg om hvem som har ansvaret, og hvem som skal betale for en mulig avlingsreduksjon. Spørsmålet blir dermed: Er det avlingstap som følge av reinsdyras beiting, og hvor stort er i så fall dette avlingstapet?
Reinsdyr lever ute hele året og utnytter de naturlige beiteressursene de finner. Om vinteren går reinen etter vintergrønne planter, lav, myrgress, lyng og planteskudd. Ved matmangel kan den grave i snøen på innmark etter de vintergrønne delene fra gras som ligger i eller under jordoverflaten.
Tidlig om våren foretrekker reinen lav, blåbærris, torvull, jordstengler og spirende knopper. Etter hvert beiter dyra primært på grønne skudd av gras og urter, og på sommeren spiser de også blomsterstand.
Reindrifta har beiterett i utmark i de samiske reinbeiteområdene, men ikke på innmark, noe som kan være vanskelig å håndheve. I reindriftslovens § 28 om tilsyn står det: «Reinen skal holdes under slikt tilsyn at den så vidt mulig hindres fra å volde skade, komme utenfor lovlig beiteområde eller sammenblandes med annen rein.»
Selv om reinen jages bort fra innmarka eller flyttes lagt unna, vil flokken raskt kunne trekke tilbake og beite på innmarka. Inngjerding er effektivt, men kostbart. NIBIOs forskere har beregnet hvorvidt det var avlingstap etter reinens beiting på innmark vinteren- og våren 2019 på Dønna. Resultatene viste ingen statistisk sikker avlingsreduksjon som følge av reinens beiting gjennom vinteren og fram til planteveksten tok til om våren.
Forskerne er imidlertid forsiktige med å generalisere resultatene. Flere forsøk, over flere år og på flere lokaliteter, er nødvendig for å kunne trekke sikre konklusjoner om hvorvidt rein på innmark fører til avlingstap eller ikke.
KONTAKTPERSON
Formål
Å undersøke om, og eventuelt hvor stor avlingsreduksjonen blir, ved reinbeiting på innmark gjennom vinter og vår.