Halsklaver kan beskytte reinkalver mot rovvilt

Svein Morten Eilertsen har mange års erfaring som reindriftsforsker i NIBIO. Han har blant annet forsket på hvordan man kan øke funnprosenten av reinkalver som blir borte i utmarka. En aktuell metode er bruk av GPS/GSM-sendere festet til en plastklave rundt halsen på reinkalvene, slik at reindriftsutøverne kan få informasjon om hvor dyra befinner seg. Disse senderne kan programmeres til å sende ut såkalte «dødsvarsel» når dyret beveger seg unormalt lite. Dette gir reineierne mulighet til å finne døde dyr ganske raskt, helst så fort at dødsårsaken kan dokumenteres.

Det Eilertsen ikke forventet var at disse halsklavene også skulle ha en direkte tapsforebyggende effekt.

En uventet effekt

Ideen slo ham i 2019, under et forskningsprosjekt i Fiettar reinbeitedistrikt i Finnmark reinbeiteområde.

– Alle de 60 reinkalvene som hadde halsklaver med sendere, overlevde fram til høstsamling. Til sammenligning forsvant 9 % av kalvene uten halsklaver i perioden fra kalvemerking til høstsamling, forteller Eilertsen.

For å undersøke om tilsvarende tapsforebyggende effekt kunne påvises i Nordland reinbeiteområde, gjennomførte Eilertsen et forsøk i Doukta reinbeitedistrikt i 2020/21. Forsøksperioden var fra kalvemerking i juli til samling i januar - februar. Det ble brukt 25 mm brede halsklaver, både med og uten GPS/GSM-sendere.

– Forsøket i Nordland viste et kalvetap på hele 40 % blant kalvene uten halsklave. Til sammenligning var kalvetapet blant kalv med en halsklave uten sender 12 %, mens blant reinkalvene med halsklave med sender, var kalvetapet kun 3 %, oppsummerer Eilertsen.

– Til tross for at dette er en begrenset studie tyder funnene på at halsklavene har hatt en tapsforebyggende virkning.

Vil teste klaver som synes

Ifølge Eilertsen kan reduksjonen i kalvetap forklares med at rovdyrene har sett plastklaven og senderen på avstand og dermed unngått disse reinkalvene.

– Vekten av senderne gjorde at plastklaven gled litt oppover halsen når dyra bøyde hodet for å spise, og ned igjen når de løftet hodet. Slik ble klaven liggende godt synlig oppå pelsen. De lettere plastklavene uten sendere ble liggende mer i ro rundt halsen på reinen, og ble delvis dekket av pels utover sensommeren og høsten, forteller Eilertsen.

Som en fortsettelse av dette forsøket, arbeider NIBIO med å videreutvikle halsklaver som kan ha en tapsforebyggende effekt.