Vil ferskvann i Norden tåle et grønt skifte?

Biowater er et nordisk senter for fremragende forskning innen bioøkonomi med mål om å finne løsninger for forvaltning av land-, miljø- og vannressurser i møte med nye krav som følger av det grønne skiftet.

Sammen med interessenter innen næringsliv, jordbruk, skogbruk, frivillige organisasjoner og offentlig forvaltning, har forskerne kartlagt hvordan bioøkonomien vil utvikle seg innenfor fem scenarier. Scenariene er mulige hovedretninger for framtiden og bygger på det som internasjonalt er kjent som "Shared Socioeconomic Pathways", overført til et sett med nordiske bioøkonomiske scenarier.

– Resultatene våre viser at dersom bioøkonomien ikke utvikler seg på en bærekraftig måte, vil bioøkonomiens påvirkning på bygdelandskapet, i kombinasjon med forventede klimaendringer, ha alvorlig negative følger for ferskvannsressursene våre og samfunnet, sier Biowaters prosjektleder Eva Skarbøvik.

Det er et uttalt mål om at matproduksjonen i Norge skal øke i takt med befolkningsutviklingen. Dette må enten skje ved at produksjonen intensiveres, eller ved at det dyrkes opp nytt areal.

Begge deler vil ha effekt på vannmiljøet. Jordbruket må ha næringsstoffer til plantene, men næringsstoff på avveie i vassdragene kan føre til giftige algeoppblomstringer.

Hvis det i tillegg blir økt hogst av skog med økt erosjon og tap av næringsstoffer også derfra, kan det bli svært utfordrende for vassdragene.

– Derfor er det uhyre viktig å få til økt innsats om miljøtiltakene, sier Skarbøvik. Fordelen ved å jobbe med disse spørsmålene på tvers av Norden, er at vi lærer av hverandre, blant annet om hvilke miljøtiltak ulike land har og hva som har best effekt hvor.