Vil ferskvannet i Norden tåle det grønne skiftet?

Det arbeider forskerne i Biowater med å finne svar på. Biowater er et nordisk senter for fremragende forskning innen bioøkonomi som jobber med løsninger for forvaltning av land-, miljø- og vannressurser i møte med nye krav som følger av det grønne skiftet.

Eva Skarbøvik fra NIBIO er prosjektleder for Biowater sammen med Jan Vermaat fra NMBU. Skarbøvik forteller at prosjektet har gitt viktige funn.

– Vi har funnet at dersom bioøkonomien ikke utvikler seg på en bærekraftig måte, så vil bioøkonomiens påvirkning på bygdelandskapet, i kombinasjon med forventede klimaendringer, ha alvorlig negative følger for ferskvannsressursene våre, og dermed samfunnet.

På hvilken måte?

– Det som skjer på landjorda har konsekvenser for vannet. Med et varmere og villere vær, kombinert med mer intensivt drevet landbruk, kan vassdragene stå i fare for å miste viktige kvaliteter dersom det ikke settes inn tiltak. Vil det fortsatt være mulig å drikke vannet? Vil vi kunne bade i det? Eller hva om fisken dør, slik vi har sett i Oslofjorden? En doktorgradsstudent så nettopp på verdien av vann, og arbeidet hans viser hvor viktig rent vann og en sunn vassdragsnatur er for oss mennesker.

Politisk relevant forskning

Dette ser ut til å være veldig politisk aktuelle saker?

– Ja, det er mange diskusjoner i Norden i skjæringspunktet fornybar energi, bioøkonomi, matproduksjon og vassdragsmiljø. Det er for eksempel et uttalt mål om at matproduksjonen i Norge skal øke i takt med befolkningsutviklingen. Dette må enten skje ved at produksjonen intensiveres, eller ved at det dyrkes opp nytt areal. Begge deler vil ha en effekt på vannmiljøet. Jordbruket må ha næringsstoffer til plantene, men næringsstoff på avveie i vassdragene er mat for algene, og når det blir for mye næringsstoff får vi algeoppblomstringer som kan være giftige. Hvis det i tillegg blir økt hugst av skog med økt erosjon og tap av næringsstoffer også derfra, kan det bli svært utfordrende for vassdragene. Derfor er det så uhyre viktig å få til økt innsats om miljøtiltakene.

Råd til interessenter

Sammen med interessenter innen næringsliv, jordbruk, skogbruk, frivillige organisasjoner og offentlig forvaltning, har forskerne i Biowater kartlagt hvordan bioøkonomien vil utvikle seg innenfor fem ulike scenarier.

Gjennom workshops, gruppearbeid og intervjuer har forskerne spurt hvordan de fem ulike scenariene vil påvirke den fremtidige forvaltningen av rurale landområder. De fem scenariene er mulige hovedretninger for framtiden og bygger på det som internasjonalt er kjent som "Shared Socioeconomic Pathways" (SSP-er), overført til et sett med nordiske bioøkonomiske scenarier.

En forenklet fremstilling av scenariene er slik:

1. En verden med fokus på bærekraft

2. En “midt på veien”-verden der trender bredt følger sine historiske mønstre

3. En fragmentert verden med "gjenoppblomstrende nasjonalisme" og handelsgrenser;

4. En verden med stadig økende ulikhet mellom by og land

5. En verden med fortsatt vekst i økonomisk produksjon og energibruk uten fokus på miljø

Interessentene er blant annet spurt om hvordan mangfoldet i avlingene vil være under de fem forskjellige scenariene. Vil det være mer intensivt med et lavt mangfold, eller vil det bli diversifisert  med høyt mangfold av vekster? Og hvordan skal skogene forvaltes? Vil det være gjødslede monokulturer med flatehogst, eller vil det være mer fokus på blandede arter med plukkhogst og annen miljøvennlig høsting?

Hvordan har samarbeidet med interessentene fungert?

– Det har vært svært nyttig. I alle de fire nordiske landene Biowater arbeider, har vi arrangert nasjonale samlinger og intervjuer der interessentene og forskerne har diskutert hvordan fremtidens bioøkonomi vil påvirke arealbruken og vannkvaliteten på landsbygda. Interessegruppene favner et bredt spekter, og de har derfor ulik kunnskap som har vært helt nødvendig for oss når vi skulle bearbeide scenariene til en nordisk virkelighet. 

Hvilke råd gir dere til interessentene?

– Det vi gjør er å vise hva som vil skje med vannkvaliteten innenfor de ulike scenariene. Deretter viser vi til hvilke miljøtiltak som kan settes inn. Det viktigste rådet vi gir er nok å peke på effektene av ulike valg som beslutningstakere kan ta. Deretter er det opp til beslutningstakere innen privat og offentlig virksomhet å bestemme hvordan dette følges opp.

Hvordan syns du det er å jobbe i et nordisk Center of excellence?

– Det er utrolig nyttig. Det gjør det mulig med konkrete sammenligninger mellom landene. Fordi selv om de nordiske landene er ganske like, gjør vi ting forskjellig. I Norge er vi for eksempel ikke så gode på å rense grøftevann i jordbruket, mens i Danmark har en doktorgradsstudent undersøkt ulike løsninger for å rense grøftevannet, ofte med gode resultater. Dette kan vi lære av! Tilsvarende er det med Finland, der det finnes gode data om skogbruk og vannkvalitet. Her kan de andre nordiske landene lære om hvordan skogbruket kan påvirke vannkvaliteten, og hvilke positive økologiske effekter det kan ha å beholde løvtrær langs kanten av bekker og elver. Dette er resultater som har vakt interesse blant beslutningstakere i andre land.

Har du et hjertebarn i prosjektet?

– Jeg vil si at det artigste har vært å lære av hverandre. Lære om hvilke miljøtiltak de ulike landene har, og se hvor nyttig det er å forske sammen og utveksle erfaringer med hverandre. Det har også vært veldig morsomt å ha med mange unge forskere. Vi har så langt hatt fire PhD-studenter som har fullført doktorgraden, og flere andre er underveis. Det å ha et slikt nettverk av veiledere og doktorgradsstudenter på tvers av de nordiske landene er veldig nyttig, så det er noe vi ønsker å beholde utover perioden som senteret eksisterer.

Denne saken ble opprinnelig publisert av NordForsk.