Hvor grønt blir egentlig det grønne skiftet?

Det grønne skiftet er overgangen fra en økonomi basert på fossil energi, som olje, gass og kull, til en økonomi basert på fornybare ressurser – såkalt bioøkonomi. En bioøkonomisk drevet verden vil i større grad ta i bruk fornybare biologiske ressurser fra land og vann, som for eksempel korn, trær, fisk, husdyr og mikroorganismer. Mer effektive bioprosesser vil dessuten kunne bidra til produksjon av mat, materialer og energi.

– Økt utnyttelse av naturressurser vil sannsynligvis endre måten vi bruker landarealene våre på. I fremtiden kan vi for eksempel plante andre planter på jordene enn de vi har i dag, øke intensiteten i deler av jordbruksproduksjonen, eller ta i bruk skogen på nye måter, sier NIBIO-forsker Eva Skarbøvik.

Sammen med Jan Vermaat fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) leder Skarbøvik BIOWATER, et nordisk senter for fremragende forskning som ble etablert i 2017.

– Sett sammen med klimaendringer kan endringer i arealbruk påvirke vannkvaliteten og vannbalansen i vassdrag, noe som igjen vil ha både miljømessige og økonomiske konsekvenser. Det vi ønsker å finne ut av er akkurat hvilke følger bioøkonomien kan få, forteller forskeren.

Har utviklet fem fremtidsscenarier

I tillegg til å undersøke hvordan det grønne skiftet i kombinasjon med klimaendringer vil påvirke arealbruk i Norden, er ett av målene til BIOWATER å undersøke hvilke effekter endret jord- og skogbrukspraksis kan ha for vannkvalitet og vannbalansen i ferskvannsystemene våre. Dette gjøres ved å blant annet utvikle og vurdere ulike fremtidsscenarier.

– De fem fremtidsscenariene vi har utviklet i samarbeid med representanter fra nordisk vannforvaltning og næringsliv spenner vidt fra en verden preget av bærekraftig vekst og likestilling, til en mer fragmentert verden der det er stadig økende ulikhet som rår. Felles for scenariene er at den rådende økonomien som ligger til grunn er bioøkonomi, forteller Skarbøvik.

Med utgangspunkt i fremtidsscenariene, stiller forskerne ulike spørsmål til forvaltningen, brukergrupper og industrien for å finne ut hvor realistiske de er sett fra deres ståsted.

– For eksempel om vi står overfor en fremtid der skogsdriften er preget av monokultur og flatehogst over store areal, eller om det er rom for en skogsdrift med blandet skog og mer bærekraftig og miljøvennlig felling, forklarer Skarbøvik.

– En hardere utnyttelse av både skog og jordbruksareal vil kunne ha store konsekvenser for miljøet, og kan gjøre det utfordrende å overholde internasjonale avtaler, som for eksempel EUs Vanndirektiv, legger hun til.

Benytter seg av et nettverk av nedbørfelt

I det videre arbeidet, er planen å sammenlikne det som har kommet frem i scenarioarbeidet i de ulike nordiske landene. Resultatene vil inngå i modelleringsarbeid ved senteret.

– Vi skal ta i bruk ulike nedbørfelt-baserte modeller for å vurdere hvordan de ulike scenariene for endret arealbruk, satt sammen med scenarier for klimaendringer, vil påvirke vannkvalitet og -kvantitet i de nordiske landene, sier Skarbøvik.

Forskeren forteller at senteret benytter seg av et nettverk av nedbørfelt med mange års data for vannkvalitet, avrenning og arealbruk i de nordiske landene.

– I tillegg til å modellere fremtiden, ser vi også på de historiske dataene på nye måter, for å oppnå bedre forståelse av de naturlige prosessene i nedbørfeltene. Slike lange dataserier er gull verdt når vi nå skal forsøke å forstå de store endringene som kan skje som følge av bioøkonomien, sier hun.

En kunnskapsplattform for beslutningsmyndigheter

Når forskerne har analysert potensielle miljøeffekter av det grønne skiftet på arealbruk, vannkvalitet og vannkvantitet i Norden, er målet at BIOWATER blir en kunnskapsplattform for regionale og nasjonale beslutningsmyndigheter. I den forbindelse er det ifølge Skarbøvik viktig å kunne påpeke også de samfunnsmessige kostnadene ved et eventuelt tap av miljøkvalitet. BIOWATER undersøker tjenestene miljøet og økosystemene gir til oss mennesker, deriblant drikkevann, fiske, rekreasjon og turisme.

– Vi forsøker å sette en økonomisk verdi på naturens tjenester, slik at disse kan telle med i beslutningsmyndighetenes totale regnskap, sier Skarbøvik.  

– Vårt håp er at det som gjøres i BIOWATER vil øke forståelsen for hvordan vi kan finne frem til gode løsninger for forvaltingen av naturressurser, og det på en mest mulig bærekraftig og miljøvennlig måte, avslutter hun.