Har sammenliknet referansetilstand i nordiske lavlandsvassdrag

Skogsvassdrag_foto E Skarbøvik

Ved å sammenlikne de nordiske landenes referansetilstand i vassdrag, har forskerne oppdaget ulikheter mellom landene, både hva gjelder metodikk og fastsatte grenseverdier. Foto: Eva Skarbøvik

I en ny undersøkelse har BIOWATER funnet flere forskjeller mellom de nordiske landene når det gjelder metoder for å fastslå grenseverdier for vannkvalitet i lavlandsvassdrag. Nå anbefaler forskerne at det utvikles en ny metode med felles-nordisk perspektiv.

Miljøeffektene av en overgang til bioøkonomi er uforutsigbare, men det er sannsynlig at økt uttak av biomasse, i kombinasjon med klimaendringer, kan gi betydelige forringelser av kvaliteten på ferskvannsforekomster.

For å vurdere vannkvalitet, er det nyttig å finne det som blir kalt en referansetilstand. Referansetilstand er den naturlige tilstanden i en vannforekomst, slik den hadde vært hvis vi mennesker ikke hadde påvirket naturen.

Men hvordan finner man egentlig frem til referansetilstanden i for eksempel vannforekomster i lavlandet, hvor mennesker har produsert mat, materialer og brensel i årtusener? Og finnes det egentlig enhetlige metoder for å sette referansetilstand, på tvers av forhold som geologi, klima og miljø?

– Tja, det er en del likhetstrekk mellom de nordiske landene i både metode og referansetilstand der det finnes næringsstoff-data fra relativt uberørt natur, svarer NIBIO-forsker Eva Skarbøvik som leder BIOWATER – et nordisk senter for fremragende forskning.

– I områder med få eller ingen uberørte vannforekomster derimot, har vi oppdaget at både metoder og etablerte referanseverdier varierer alt etter hvilket land man er i.

Vansjø alger og båt 3.JPG
Referansetilstand brukes blant annet til å vurdere grenseverdien mellom god og moderat vanntilstand, som er hovedmålet for vannforvaltningen. Hvis miljømålet for næringsstoff blir for mildt, kan det gi økt eutrofiering av vassdrag, med giftig algeoppblomstring som mulig konsekvens. Foto: Eva Skarbøvik

Flere forskjeller å spore

I BIOWATER har forskerne undersøkt og sammenliknet de nordiske landenes referansetilstand i elver, både hva gjelder metodikk og fastsatte grenseverdier.

– Sammenlikningen av nordiske lands metoder og nivåer for referansetilstand ble igangsatt for å se om vi kunne lære av hverandre og redusere usikkerheten i de nasjonale estimatene, forteller Skarbøvik.

– Resultatene fra undersøkelsene våre viser at det er flere forskjeller å spore mellom Norge, Sverige, og Finland, særlig for lavlandsvassdrag med mye marin leire.

Skarbøvik forteller at de har testet ut norsk og svensk metodikk i danske elver og bekker, siden Danmark ennå ikke har satt referansetilstand i ferskvann. De eksisterende metodene var ikke velegnet til å bruke i et annet land uten modifikasjoner, blant annet på grunn av ulik geologi og topografi. Øvelsen viste dessuten at det er forbedringspotensial i de allerede etablerte metodene, noe som peker på behovet for å utvikle mer allmenne metoder som kan gi en felles plattform for referansetilstand i vassdrag.

– Dette er viktig ettersom referansetilstand brukes blant annet til å vurdere grenseverdien mellom god og moderat vanntilstand, som jo er miljømålet for all vannforvaltning i Norge og Europa, sier Skarbøvik.

– Hvis miljømålet for næringsstoff blir for mildt, kan det gi økt eutrofiering av vassdragene våre, med giftige algeoppblomstringer som mulig konsekvens. Er miljømålet unødig strengt, vil det være vanskelig å oppnå.

IMG_3926.JPG
Selv i skog kan vannet i leirevassdrag ha stor andel av fosforrike partikler. Foto: Eva Skarbøvik

Etterlyser samarbeid på tvers av grenser

På vegne av BIOWATER anbefaler Skarbøvik at forvaltningen tørker støv av de gamle beregningene av referansetilstand for næringsstoff i lavlandsvassdrag med mye marin leire, og tar fatt på å utvikle en metode sett i et felles-nordisk perspektiv.

– Det er klart at geologi, topografi og klimaforhold varierer mellom landene, men det hadde likevel vært en fordel om de nordiske landene i samarbeid utviklet en metode som er etterprøvbar, tar høyde for lokale forhold, og som kan overføres mellom land, sier Skarbøvik.

– Ved å samarbeide på tvers av grenser, vil vi kunne skaffe både bedre metoder og et bedre kunnskapsgrunnlag for å fastsette referansetilstand for ferskvannsforekomster i de nordiske landene.

Med gode referanser, vil det også være lettere å sette effektive miljømål.

– Og det er jo ganske vesentlig med tanke på overgangen fra en fossil økonomi til bioøkonomi, med økt bruk av bioressurser og dertil større press på ferskvannsforekomstene våre, avslutter forskeren.

KONTAKTPERSON
12-14.jpg
BIOWATER

BIOWATER (2017-2022) er et Nordic Centre of Excellence tilknyttet Nordforsks Nordisk program for bioøkonomi. Senteret består av åtte nordiske og fem ikke-nordiske FoU-institusjoner. 19 aktører innenfor relevant næringsliv og forvaltning er også tilknyttet senteret.

Senteret har som mål å være det første nordiske vitensenteret som finner gode løsninger for forvaltningen av vannressurser i møte med potensielle og konkurrerende krav til biomasse, jord- og vannressurser.  Alt dette skal ses i sammenheng med det grønne skiftet og en stadig sterkere bioøkonomisk utvikling.

Prosjektledere er Eva Skarbøvik fra NIBIO og Jan Vermaat fra NMBU.

Ønsker du å motta nyheter om BIOWATER? BIOWATER sender ut nyhetsbrev og faktaark et par ganger i året, med populariserte forskningsresultater, informasjon om kommende seminarer og kurs, lenker til relevante publikasjoner med mer. Send en epost til prosjektleder Eva Skarbøvik på eva.skarbovik@nibio.no for å bli satt på mottakerlisten.

Nettside: www.biowater.info

Finansiering: Nordforsk

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.