Hvor grønt blir det grønne skiftet?

Det nordiske forskningssamarbeidet BIOWATER skal bruke data fra en rekke nedbørfelt i Danmark, Finland, Sverige og Norge for å vurdere konsekvenser på vannforekomstene av en fremtid med økt satsning på bioøkonomi. Forskerne skal jobbe tett med sluttbrukere fra vannforvaltningen og næringslivet. Sammen skal de utvikle fremtidsscenarier med utgangspunkt i allerede eksisterende data fra nordiske nedbørfelt.

Disse scenariene vil bli benyttet til å modellere sannsynlige konsekvenser for vannkvalitet og vannmengde i vassdragene. Det vil også bli lagt vekt på å bedre forståelsen for nedbørfeltprosesser.

En viktig oppgave i BIOWATER er også å tallfeste naturens samfunnsnytte. Dersom en bekk eller et vassdrag er utsatt for erosjon eller annen forurensning, blir det gjerne igangsatt tiltak for å få bukt med problemene. Slike miljøtiltak blir i dag ansett som en økonomisk kostnad for samfunnet eller den enkelte som må betale for dem.

Men er det egentlig riktig å kategorisere disse som kostnader? Ved å innføre dem, får vi jo et vesentlig renere vassdrag som kan ha positive ringvirkninger for samfunnet, for eksempel i form av økt biologisk mangfold, bedre rekreasjonsmuligheter, flomdemping og bedre forhold for fiske. 

– Vann er kanskje den aller viktigste forutsetningen for det grønne skiftet. Vår tilnærming vil være vannets vei i landskapet, der vi vil kvantifisere alle tjenestene vannet gir fra nedbørfelt til sluttbruker, også for fremtiden som vil være preget av endringer i arealbruk og klima, sier Per Stålnacke i NIBIO. 

Med dette som utgangspunkt blir BIOWATER det første nordiske vitensenteret som finner gode løsninger for den fremtidige forvaltningen av vannressurser i møte med potensielle og konkurrerende krav til biomasse, jord- og vannressurser.