Bioøkonomien fordrer gode metoder for miljøhensyn i skog

Et mangfold av dyr, planter og sopper lever sine liv i skogen, og riktig skjøtsel av skog er en forutsetning for å bevare dette mangfoldet.

Hogst av skog endrer livsvilkårene for mange planter og dyr. I områder der det drives skogbruk settes det derfor igjen arealer med skog som er spesielt viktige for det biologiske mangfoldet. Disse arealene kalles nøkkelbiotoper, og er valgt ut på grunnlag av miljøregistreringer i skog.

Det er 15 år siden forskerne ved NIBIO utviklet et registreringsopplegg for skogbruket der man kunne plukke ut viktige livsmiljøer for biologisk mangfold. Siden metoden ble lansert i 2000 er det registrert 119 000 livsmiljøer hvorav 87 000 inngår i nøkkelbiotoper, arealer satt av som en del av det miljøsertifiserte skogbruket.

- Lykkes Norge med det grønne skiftet, fra petroleumsøkonomien til bioøkonomien, vil utnyttelsen av skogressursene og miljøutfordringene øke, ikke minst når det gjelder biologisk mangfold. Skog er livsmiljø for over 20 000 arter. Da er det bra at vi allerede har bygget opp en hel del kunnskap om arter og livsmiljøer i skog, sier biolog Ivar Gjerde ved NIBIO.

Gjerde er seniorforsker og har ledet forskningsarbeidet bak utviklingen av metoden Miljøregistrering i skog.

Miljøregistreringene gir skogeier informasjon om arealer med livsmiljøer som er særlig viktige å ta vare på. Dette er livsmiljøer som det blir mindre av når skogen hogges, slik som for eksempel gamle og døde trær, spesielt næringsrike miljøer eller spesielt fuktige livsmiljøer.

- Slike livsmiljøer, satt igjen som nøkkelbiotoper i områder der det drives skogbruk, vil være spesielt viktige for det store antallet arter av virvelløse dyr, sopp, lav, moser og karplanter, forklarer Gjerde. 

10. november arrangeres konferansen "Miljøregistrering i skog (MiS) - 15 år med kunnskap om biologisk mangfold og miljøhensyn i skog".