Effekter av jordarbeiding på flate arealer

Spørsmålet er hvilken type jordarbeiding som gir minst jordtap og minst avrenning av fosfor og plantevernmidler. Er det best for miljøet å pløye om høsten, eller på våren, og hvilke jordtap gir dyrking av høstkorn? Funnene kan få konsekvenser for dagens støtteordninger til jordarbeiding.
Mesteparten av landbruksarealene i Akershus og Østfold ligger på arealer med mindre helling og forsøket på Kjelle i Bjørkelangen ble startet i 2013 for å belyse effekten av jordarbeiding på arealer med liten helling og liten erosjonsrisiko.

Fra forsøkets første år 2014-2015 var den viktigste konklusjonen at de høstpløyde rutene hadde i gjennomsnitt rundt tre ganger så store jordtap som de vårpløyde rutene.

Fosfortapene fulgte den samme trenden som for jordtap, men med litt mindre forskjell mellom behandlingene. Tap av løst fosfor var mindre avhengig av type jordarbeiding enn tap av fosfor som er bundet til partiklene (partikulært fosfor).

De årlige nitrogentapene var lavest fra høstkorn og høyest fra det som ble høstpløyd. Det ble målt meget høye konsentrasjoner av nitrogen i vannprøver om våren fra ruter med vårkorn, både det som ble høstpløyd og vårpløyd.

Vekst og opptak av næringsstoffer har redusert risikoen for utvasking av nitrogen fra høstkornrutene.