Hopp til hovedinnholdet

At avføring fra husdyra benyttes som gjødsel, er ikke noe nytt. Bondens gull kjenner vi eimen av hver vår på landsbygda. Nå mener forskerne det er et stort uutnyttet potensiale i uthenting av næringsstoffer også fra fiskeslam og matavfall.

Vi importerer store mengder næringsstoffer til Norge i form av fôr og mat. Samtidig går enorme mengder næringsstoffer tapt uten at det blir resirkulert. Det ønsker Arne Sæbø og hans forskerteam å gjøre noe med.

– Fiskeoppdrettsnæringa produserer en økende mengde fiskeslam fra både havanlegg og landbaserte oppdrettsanlegg. Næringene er pliktige å ta vare på biproduktene og avfallsstoffene fra produksjonen. Da er den beste løsningen å produsere noe som kommer til nytte, for eksempel i planteproduksjon.

Men hvordan kan avfallet fra fisk og mat komme plantene til gode? Og hvordan kan husdyrgjødsla bli bedre utnyttet enn den allerede blir?

– Vi ser på egenskapene i råstoffene, og hva som må gjøres for å hente ut mest mulig av næringsstoffene.

Blandinger av næringsstoffer blir satt sammen til gjødsel. Biomassen tørkes og gjøres om til granulat eller pellets, og det skal lages ulike jordforbedringsmidler og vekstmidler.

– En optimalisering kan være å tilføre produktet til riktig tidspunkt. Noen næringsstoffer er lettløselige og plantene kan ta dem opp umiddelbart. Andre er bundet opp i det organiske materialet. Disse må først brytes ned av mikrober før det blir tilgjengelig for plantene.

– Vi skal se på hele verdikjeden; fra oppsamling av avfallsfraksjoner, til bearbeiding og produksjon av blandinger av mer høgverdige produkter.

Utfordringen blir med andre ord den helhetlige tilnærmingen. Etter en treårig prosjektperiode skal forskerne gjøre en endelig vurdering. Kan vi hente ut uutnyttede verdier fra avfallsstoffene og sitte igjen med et positivt regnestykke for klima, økonomi og produksjon?

 

Formål

MAFIGOLD - Utvikle løsninger for resirkulere næringsstoffer og redusere geografisk ubalansert fordeling av næringsstoffer gjennom effektive og bærekraftige metoder.

Samarbeid: Felleskjøpet Rogaland Agder SA, Scanship AS, Jæren Biogass AS, HØST - verdien i avfall AS, IVAR IKS, Fister Smolt AS, Blue Planet AS, Norsk landbruksrådgivning Rogaland og Innlandet, AGRI-E AS, Bondelaget Rogaland, Skretting AS, Tine SA, Fylkesmannen i Rogaland, Helmholz Zentrum München - German Research Institute and Hasselt University

Finansiering: Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri