Slåttemarka redder liv – hvis vi redder den

En tredjedel av all matproduksjon er avhengig av pollinerende insekter. I tillegg er de en viktig matkilde for mange fugler og krypdyr. Det er derfor ord god grunn til bekymring når mangfoldet av insekter reduseres.

Men hvordan kan vi snu? Kort fortalt må vi øke insektenes mattilgang og gi de et sted å bo. Slåttemark er en av de mest artsrike naturtypene i Norge, velegnet for et stort mangfold av insekter. Men også naturtypen i ferd med å forsvinne.

Ei slåtteeng består av ville, stedegne plantearter, og har i liten grad blitt jordbearbeidet og gjødsla. Forsker Ellen Svalheim beskriver slåtteengene som full av summende insekter, mangfold av grasarter og fargerike urter – som et stykke levende kulturhistorie. 

– Den har blitt til gjennom et samspill mellom mennesker og natur over generasjoner. I århundrer var slåttemarkene en av de vanligste landskapstypene i Norge – de fantes over alt!

Etter krigen fikk vi nye driftsmetoder i landbruket. Den mest lettdrevne innmarka ble omgjort til produktiv graseng som ga mye fôr, og det ble mindre slått i utmarka. Og med dét forsvant det meste av slåtteengene og mangfoldet i dem. Blomsterengene som generasjoner før oss var avhengige av, finnes det i dag bare rester igjen av.

De siste årene har mange sett behovet for å ivareta de tradisjonsrike slåtteengene. NIBIOs veileder for restaurering og skjøtsel av slåttemark, gir stadig flere kunnskap om hvordan vi kan ta vare på denne kulturhistoriske naturtypen, og insektene i den.