Alle semi-naturlige naturtyper i Norge er truet

Slåttemark_Line Johansen

Slåttemark er vurdert som en kritisk truet naturtype. Den viktigste påvirkningsfaktoren for slåttemark er bortfall av slått som skjøtselsform. En stor del av de tidligere slåttemarkene på innmark, er i dag enten dyrka opp, blir brukt til beite eller gror igjen. Foto: Line Johansen.

Norsk rødliste for naturtyper 2018 ble lansert i forrige uke. I alt er 257 naturtyper vurdert, og nesten halvparten av disse står på rødlista. Særlig kritisk er situasjonen for naturtypene som avhenger av skjøtsel. Men hva innebærer det at en naturtype er kritisk truet?

En rekke eksperter fra ulike vitenskapelige institutter  har vurdert økosystemene i norsk natur etter internasjonal IUCN metodikk. Hver naturtype blir vurdert på grunnlag av fem kriterier som sier noe om årsaken til at naturtypen er rødlistet. Vurderingene er gjort på oppdrag fra Artsdatabanken som er prosjektleder. 

 

Ulike påvirkningsfaktorer utgjør en trussel

Line Johansen er kulturlandskapsforsker i NIBIO og en av de utvalgte ekspertene som i løpet av det siste året har jobbet med risikovurderingen av semi-naturlige naturtyper, altså de naturtypene som er formet gjennom langvarig skjøtsel, som slåttemark og kystlynghei. Disse naturtypene er også avhengig av skjøtsel for å opprettholde artssammensetningen og sine økologiske funksjoner.

– Slåttemark er vurdert til kritisk trua som er den sterkeste kategoriseringen vi har, forteller Johansen. Kystlynghei er vurdert til sterkt trua.

Men hva betyr det egentlig når Johansen og de andre ekspertene vurderer en naturtype som kritisk truet?

– Det vi har vurdert er sannsynligheten for at naturtypen kommer til å forsvinne i løpet av en 50-årsperiode. Det handler ikke om hva som gjør at naturtypen er der, men om påvirkningsfaktorer som er en trussel, forklarer hun.

– For semi-naturlige naturtyper er den viktigste påvirkningsfaktoren strukturendringene i landbruket. Altså overgangen fra ekstensiv til intensiv drift. Det har medført at landskapet noen steder gror igjen, mens andre områder blir dyrket opp. Mangel på ekstensivt jordbruk er altså en trussel.

Andre ting som påvirker er luftforurensning med nitrogennedbør, klimaendringer, fremmede arter og utbygginger.

Kystlynghei_Line Johansen
Kystlynghei er vurdert som en sterkt truet naturtype. Kystlynghei er en åpen, heipreget naturtype hvor vegetasjonen er utvikla gjennom tradisjonell skjøtsel med sviing og beiting. Bruken av kystlyngheiene som beiteressurs går tilbake til det første husdyrholdet langs kysten. Sviing av lyng, eller lyngbrenning, har vært og er fremdeles en viktig del av skjøtselen slik at heiene ikke gror igjen med skog. Bildet viser kystlynghei med gjengroing. Foto: Line Johansen.

Endringer bakover og framover i tid

– For mange av de semi-naturlige naturtypene er det først og fremst bakover i tid vi ser endringene, forteller Johansen. Vi forventer ikke like massive endringer i landbruket framover i tid som fra krigen og fram til i dag. Mens når det gjelder klimaendringer er det mer det som skjer framover som er viktig.

Selv om de største endringene ses bakover i tid, vil med andre ord følgene komme framover i tid. Det vil si at om bruken fortsetter som den gjør, er det stor fare for at slåttemark eller kystlynghei som naturtyper blir sterkt redusert i løpet av de neste femti år.

– Og følgene forventer vi at vil bli ganske store. For eksempel er prosessene ved gjengroing i kystlynghei veldig forsinket. Det kan gå mange tiår fra bruken opphører til vi plutselig ser en massiv gjengroing. Når klimaendringene kommer i tillegg, gjør det at gjengroinga går enda fortere, og vi forventer at gjengroinga akselererer framover.

 

Haster det for slåttemarka?

Rødlista sier ikke noe om forvaltningstiltak. Den er kun et verktøy som forvaltninga kan bruke ved forvaltning av områder og naturtyper.

I 1907 var det nesten 6 millioner dekar med slåttemark i Norge, mens i 1969 var antallet nede i 400 000. I 2014 ble det registrert bare 4 500 dekar med slåttemark i bruk ifølge Handlingsplan for Slåttemark.

– Slåttemarka er ikke lenger en integrert del av norsk jordbruksdrift. Handlingsplan for slåttemark er et forvaltningstiltak som skal ivareta slåttemark i Norge. Det fungerer kjempebra, så det er mange bra ting som blir gjort, avslutter Johansen.

KONTAKTPERSON
Fakta

Rødliste for naturtyper 2018 er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med eksperter fra ulike vitenskapelige institutter.

I ekspertgruppen for semi-naturlige naturtyper: Knut Anders Hovstad (NIBIO) har ledet gruppen. Medarbeidere er Line Johansen (NIBIO), Geir Arnesen (Ecofact), Ellen Svalheim (NIBIO) og Liv Guri Velle (Møreforskning AS).

Rik slåttemark fra Blika i Telemark. Naturtypen er vurdert som kritisk truet fordi over 80 % av arealet har gått tapt siste 50 år. Foto: Ellen Svalheim.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.