Alle semi-naturlige naturtyper i Norge er truet

En rekke eksperter fra ulike vitenskapelige institutter  har vurdert økosystemene i norsk natur etter internasjonal IUCN metodikk. Hver naturtype blir vurdert på grunnlag av fem kriterier som sier noe om årsaken til at naturtypen er rødlistet. Vurderingene er gjort på oppdrag fra Artsdatabanken som er prosjektleder. 

Ulike påvirkningsfaktorer utgjør en trussel

Line Johansen er kulturlandskapsforsker i NIBIO og en av de utvalgte ekspertene som i løpet av det siste året har jobbet med risikovurderingen av semi-naturlige naturtyper, altså de naturtypene som er formet gjennom langvarig skjøtsel, som slåttemark og kystlynghei. Disse naturtypene er også avhengig av skjøtsel for å opprettholde artssammensetningen og sine økologiske funksjoner.

– Slåttemark er vurdert til kritisk trua som er den sterkeste kategoriseringen vi har, forteller Johansen. Kystlynghei er vurdert til sterkt trua.

Men hva betyr det egentlig når Johansen og de andre ekspertene vurderer en naturtype som kritisk truet?

– Det vi har vurdert er sannsynligheten for at naturtypen kommer til å forsvinne i løpet av en 50-årsperiode. Det handler ikke om hva som gjør at naturtypen er der, men om påvirkningsfaktorer som er en trussel, forklarer hun.

– For semi-naturlige naturtyper er den viktigste påvirkningsfaktoren strukturendringene i landbruket. Altså overgangen fra ekstensiv til intensiv drift. Det har medført at landskapet noen steder gror igjen, mens andre områder blir dyrket opp. Mangel på ekstensivt jordbruk er altså en trussel.

Andre ting som påvirker er luftforurensning med nitrogennedbør, klimaendringer, fremmede arter og utbygginger.

Endringer bakover og framover i tid

– For mange av de semi-naturlige naturtypene er det først og fremst bakover i tid vi ser endringene, forteller Johansen. Vi forventer ikke like massive endringer i landbruket framover i tid som fra krigen og fram til i dag. Mens når det gjelder klimaendringer er det mer det som skjer framover som er viktig.

Selv om de største endringene ses bakover i tid, vil med andre ord følgene komme framover i tid. Det vil si at om bruken fortsetter som den gjør, er det stor fare for at slåttemark eller kystlynghei som naturtyper blir sterkt redusert i løpet av de neste femti år.

– Og følgene forventer vi at vil bli ganske store. For eksempel er prosessene ved gjengroing i kystlynghei veldig forsinket. Det kan gå mange tiår fra bruken opphører til vi plutselig ser en massiv gjengroing. Når klimaendringene kommer i tillegg, gjør det at gjengroinga går enda fortere, og vi forventer at gjengroinga akselererer framover.

Haster det for slåttemarka?

Rødlista sier ikke noe om forvaltningstiltak. Den er kun et verktøy som forvaltninga kan bruke ved forvaltning av områder og naturtyper.

I 1907 var det nesten 6 millioner dekar med slåttemark i Norge, mens i 1969 var antallet nede i 400 000. I 2014 ble det registrert bare 4 500 dekar med slåttemark i bruk ifølge Handlingsplan for Slåttemark.

– Slåttemarka er ikke lenger en integrert del av norsk jordbruksdrift. Handlingsplan for slåttemark er et forvaltningstiltak som skal ivareta slåttemark i Norge. Det fungerer kjempebra, så det er mange bra ting som blir gjort, avslutter Johansen.