Slik kan du ta vare på slåttemarka

Det er lite igjen av de tradisjonelle slåttemarkene. Stadig trues disse engene av gjengroing og forfall, bl.a. fordi det mangler folk med kunnskap til å skjøtte engene. Økt fokus på artsmangfoldet i denne naturtypen, har satt i gang en restaureringstrend som forskerne mener gir håp for framtida.

– Det er imidlertid fremdeles mye jobb som gjenstår, forteller Ellen Svalheim, kulturlandskapsforsker i NIBIO og medforfatter av den nye veilederen for restaurering og skjøtsel av slåttemark.

– I veilederen gir vi folk råd om hvordan ei slåttemark best kan skjøttes, og hvordan man kan sette i gang restaurering av ei gjengrodd eller forfallen eng.

Når gjengrodd eng skal restaureres

– Å restaurere ei slåttemark betyr å sette i gang tiltak for å snu en trend med gjengroing, forteller Svalheim. Disse tiltakene er gjerne engangstiltak, eller de begrenser seg til en bestemt tidsperiode.

Dette skiller restaureringstiltak fra skjøtselstiltak, som blir gjentatt årlig eller med faste intervaller. Her ser du forskernes viktigste råd for restaurering:

• Gjennomfør restaurering trinnvis over tid slik at jobben blir overkommelig.
• Åpne opp og slipp lyset inn, både på enga og i kantsonen.
• Fjern ryddeavfall og slå tilbake kraftfull ettervekst.
• Gjør nødvendige tiltak mot mose der den dominerer, f.eks. sviing, utstrøing av aske og hard raking. Spre utover gjødsla som beitedyra har lagt igjen.
• Så inn lokalt frø. Du kan også la nyslått gras fra ei artsrik eng i nærheten tørke på enga di.
• Ta hensyn til insektene, fuglene, amfibiene og de små pattedyra. La det f.eks. stå igjen selje, rogn og andre trær som setter frukt og bær i kanten av enga. Fuktige miljø som dammer, bekker og grøfter, er også viktige for mange arter.
• Vær oppmerksom på uønska arter. De kan spres med redskapene.
• Ikke sprøyt med glyfosat.

Kjenn engas historie

– Måten enga ble skjøttet på tidligere, er avgjørende for det mangfoldet som finnes i enga i dag. Derfor er det viktig å kjenne til historien og forsøke å videreføre den, forteller Svalheim. Slik kan du opprettholde artsmangfoldet i enga.

For enger i hevd er saken grei. Her kan man lære av de som drifter dem i dag. Men mange slåttemarker har stått til forfall i mange år, og man må prøve å spore opp informasjon.

– Dette er spennende, mener Svalheim. Det kan være en eldre person som kjenner til hvordan enga ble skjøttet for 40-60 år siden. Er man heldig kan han eller hun svare på når slåtten vanligvis begynte, hvor lenge den varte, hvilke enger som ble slått først og sist, om enga ble beitet om våren og høsten, og i tilfelle av hvilke beitedyr.

Men noen ganger er det ingen å spørre. Enga kan ha ligget brakk så lenge at det ikke lenger er noen i live som kan fortelle engas historie. Hvordan skal man da gå fram?

– Det kan være viktig informasjon å finne i lokale bygdebøker, lokalhistoriske tidsskrifter og gamle bildearkiver, forteller Svalheim. Det lokale museet kan muligens også hjelpe. Gamle flybilder, teig- og utskiftningskart kan også gi nyttige opplysninger om hvordan arealene ble brukt tidligere.

Skjøtselsplanen for årlig skjøtsel

– En skjøtselsplan beskriver det biologiske mangfoldet som finnes i enga, og hvordan enga har vært skjøttet tidligere, forteller Svalheim. Den gir også en konkret plan for hvordan verdiene bør bli skjøtta framover.

Svalheim mener det er avgjørende for et godt resultat at fagpersonen som skriver skjøtselsplanen og som har kunnskap om verdifulle og spesielle arter, har en god dialog med grunneier som har verdifull informasjon om drifta på hver enkelt eng.

– På den måten får vi kobla naturfaglig kunnskap med praktisk og lokal kunnskap.

Hver eng har sin egen historie med lokale variasjoner og tilpasninger. Det er viktig å følge de lokale tradisjonene for å ivareta mangfoldet. Forskerne gir likevel noen generelle råd ved årlig skjøtsel:

• Slåtten bør gjennomføres etter at de fleste plantene har blomstret ferdig og satt frø, gjerne i siste halvdel av juli eller i august.
• Mat til insektene: Et artsrikt område med fortsatt god blomstring kan gjerne bli stående til senere slått.
• La graset ligge og tørke i to til fire dager. Da slippes frøene ofte ut av frøkapslene.
• Rak grundig for at frøene skal komme i kontakt med jorda og for å fjerne eventuell mose.
• Fjern høyet fra enga.
• Unngå tilførsel av gjødsel utenfra.
• Etterbeite på enga utover høsten er veldig bra. Enkelte steder er det vanlig med vårbeite også, men da blir slåtten senere.
• Unngå isolasjon av engene. Hold gjerne artsrike veikanter i nærheten ved like. Det er ellers av stor verdi at det finnes naturbeitemarker og hagemarker i aktiv bruk i nærheten.
• Ikke bruk insektgift.
• Ta hensyn til kulturminner. Rydningsrøyser, støttemurer og steingjerder representerer gode leveområder for insekter og andre artsgrupper. Det er derfor viktig at disse kulturminnene holdes lysåpne og ikke gror igjen.

Hva skjer når enga blir glemt?

– Hvis slått og beite opphører, vil enga se veldig fargerik og frodig ut de neste årene, men etter hvert vil høytvoksende arter ta over og busker og trær kommer inn, forteller Svalheim.

Det gjelder med andre ord å ikke la se lure av de engartene som gjerne øker i mengde de første årene, som ballblom, firkantperikum, skogstorknebb og mjødurt. For ei glemt slåttemark vil alltid gro igjen, og mangfoldet av planter vil gå tapt til fordel for de mest konkurransedyktige som tar over. Og er det et sted vi ikke ønsker å se «den sterkestes rett», så er det nettopp i den mangfoldige, livgivende slåttemarka.