Kan vi produsere mer planteprotein til mat?

– Det bør være et mål for norsk landbruk å dekke opp noe av dagens import av planteprodukter til mat, både i form av råvarer og ferdige produkter. Etterspørselen etter planteproduktet er økende, og det er synd om ikke norsk landbruk kan være en del av verdiskapningen, mener forsker Unni Abrahamsen.

I tillegg importerer vi store mengder planteprotein til kraftfôr, og det er et sterkt ønske om at denne andelen skal ned. Både innen svineproduksjon og økologisk melkeproduksjon, er det signalisert et mål om 100 % norsk fôr. Med dagens kraftfôrvolum og krav til proteininnhold, har vi imidlertid ikke mulighet til å oppnå dette, selv om vi skulle klare å utnytte potensialet fullt ut.

– Det vil bli en del import også i fremtiden, mener Abrahamsen. F.eks. vil både soya og kikerter fortsatt være viktig. Når det gjelder erter og åkerbønne, bør vi imidlertid kunne produsere større mengder selv.

Mer dyrking av olje- og belgvekster vil også være positivt for kornproduksjonen. Et bedre vekstskifte vil bidra til høyere avling og proteininnhold i kornet, og generelt bedre kornkvalitet. I tillegg vil sjukdomspresset avta og behovet for plantevernmidler blir lavere.

Ved hjelp av ulike prosesseringsteknikker, kan de ulike kornartene i større grad brukes til andre produkter enn brød. En kombinasjon av havre og belgvekster kan gi produkter med gunstig proteinsammensetning i kjøtterstatningsprodukter

– Vi bør produsere så mye planteprotein som mulig, både til kraftfôr og mat. I dag er mathvete en viktig del av vår produksjon. På samme måte vil planteprotein til mat kunne bli en viktig produksjon i årene som kommer, avslutter Abrahamsen.