Mulig å dyrke mer norsk planteprotein

Planteprotein brukes stadig mer til mat, og det er kommet mange nye produkter. I Norge er produktene importerte eller basert på importerte råvarer, da særlig fra soya, erter, linser, kikerter og forskjellige typer bønner. Ny teknologi gjør det mulig å utnytte planteproteiner til mat på nye måter. I tillegg er norske proteinvekster etterspurt til kraftfôrblandinger med økt norskandel.

Åkerbønner er populært

I 2018 ble det dyrket korn, olje- og proteinvekster på rundt en tredel av det fulldyrkede arealet i Norge. Over år har oljevekstarealet vært synkende, mens arealet av erter og særlig åkerbønner har vært økende.

– Av de ettårige vekstene som kan dyrkes i Norge er særlig åkerbønner populært. Åkerbønner er den planten som produserer mest protein av alle de ettårige vekstene. I 2020 ble det dyrket omtrent 48 000 dekar med åkerbønner og erter, forteller NIBIO-forsker Chloé Grieu.

Tilgang til tidlige sorter fra Finland har vært helt avgjørende for å øke dyrking av åkerbønner i Norge. NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving etablerte de første sortsforsøkene med åkerbønner allerede for 16 år siden.

Tidlige sorter er viktig

En av de største utfordringene i Norge er veksttiden. Åkerbønner trenger en lang vekstsesong for å modne.

– Dette kan bety vanskelige innhøstingsforhold, noe som igjen kan påvirke kvaliteten. Det er derfor et stort behov for tidlige sorter, tilpasset våre vekstforhold. Sorter som modner tidligere gir mulighet for å utvide dyrkingsområdet for åkerbønner, og dermed øke produksjonen av norsk planteprotein. Samtidig gir det en mulighet til å bruke åkerbønner som forgrøde til høsthvete i områdene rundt Oslofjorden, fortsetter Chloé Grieu.

– De finske sortene Louhi og Sampo er tidligere enn sortene som har dominert på markedet de siste årene. I år testes det også ut en ny finsk sort, Vire, som har veksttid mellom Louhi og Sampo. De to siste årene har det blitt solgt en betydelig mengde såfrø av Louhi og Sampo. Med en økende interesse for de tidligere sortene trengs det mer fokus på dyrkningsteknikk tilpasset disse. De tidligere sortene har mindre frø og dekker dårligere enn de senere sortene som har større frø. Forsøk tyder på at de bør såes med en større såmengde. Samtidig trenger disse sortene en annen plantevernstrategi enn de senere sortene. Forsøk med ulik integrerte plantevernstrategier vil derfor også være sentralt.

– Det blir viktig å fortsette med forsøk i dyrkingsteknikk i tidlige åkerbønnesorter for å utvide kunnskapen. Med bedre tilgang på tidlige sorter, og sortstilpasset dyrkingsteknikk, gir dette mulighet for å utvide dyrkingsarealet i Norge avslutter, Chloé Grieu.