Kraftfullt samarbeid om mer norsk mat

Målet er å bruke forskningen og utviklingen til å øke bruken av norsk korn og proteinvekster i mat.

– Partnerskapets visjon er å øke andelen norsk korn i matproduksjon fra dagens cirka 50 prosent opp til 90 prosent i 2030. Det er ambisiøst, men vi har tro på at det skal være mulig, sier Egil Olsvik, styreleder for partnerskapet.

– Med denne visjonen setter vi også en god bærekraftstrategi: Mer norske råvarer, et styrket biologisk mangfold og sikring av bærekraft i hele verdikjeden, forklarer Olsvik.

Partnerskap

Nå lanseres «Partnerskap for matkorn og planteproteiner». I dag møttes representantene til det første fysiske møtet på Campus Ås.

NIBIO deltar sammen med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Nofima, Graminor, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og NHO-systemet. Det forpliktende samarbeidet favner også kjente mataktører som blant andre Felleskjøpet Agri, Rema 1000, Coop, NorgesGruppen, Orkla, Läntmannen og Norgesmøllene.

Styringsgruppa ledes av Egil Olsvik, som også er styreleder ved fakultetet BIOVIT, NMBU og tidligere konserndirektør i Nortura.

– Gjennom et så bredt partnerskap ligger det enorme muligheter for å styrke samspillet, innsatsen og kompetansen i hele verdikjeden for å øke produksjonen og forbruket av norsk matkorn og planteprotein, sier Anne Jødahl Skuterud, styreleder i Felleskjøpet Agri.

Sentrale satsingsområder

I dag foregår norsk kornproduksjon i flere regioner, men hovedtyngden ligger på Østlandet, som står for om lag 80 % av volumet som produseres. Det er først og fremst mathvete som benyttes til matkorn.

Partnerskapet mener det er grunnlag for å øke produksjonen og forbruket av norsk matkorn og har allerede identifisert noen sentrale satsingsområder:

• Øke norskandelen i matmel til 90 %
• Norsk havre i norske gryn
• Ta havredrikken hjem
• Gjøre tacolefsa norsk

Det er ytterligere et mål med at partnerskapet at produksjonen av proteinrike vekster til mat skal økes.

– Stort potensiale

Etterspørselen etter proteinvekster i det daglige kostholdet er økende, og henger sammen med et økt fokus på plantebasert kost, en trend som i dagligvare blir omtalt som et gradvis skifte i forbruket. Dette markedet dekkes i dag hovedsakelig gjennom import. Klimaendringer og utviklingen i planteforedling er forhold som styrker muligheten for å øke norsk produksjon av proteinvekster.

– Et varmere klima gir nye dyrkningsmuligheter. Teknologi- og kunnskapsutviklingen både innen planteforedling, agronomi og prosessteknologi i industrien har de siste ti årene endret seg betydelig og gir nye muligheter. Det ligger stort potensiale i å utnytte den utviklingen til vår fordel. Målet er å øke produksjon og forbruk av norsk matkorn og proteinvekster, sier Egil Olsvik.

– Beregninger viser at det er mulig å øke produksjonen av olje- og belgvekster betydelig i Norge, forteller Wendy Waalen, avdlingsleder for Korn og frøvekster i NIBIO og instituttets representant i partnerskapets forskningsutvalg.

– Det er mulig å øke produksjonen fra dagens ca. 70 000 daa til ca. 547 000 daa. Flere lurer på om en økning i olje- og belgvekster kommer til å gå på bekostning av hvetearealet. Riktignok dyrkes hvete i de samme områdene som er best egnet for olje- og belgvekster, men også hvete må dyrkes i vekstskifte for å unngå utfordringer som oppformering av sjukdommer og tap av jordkvalitet og fruktbarhet. På grunn av forgrødeeffekten kan man faktisk forvente større avlinger og bedre kvalitet i hvete når dyrkingen av olje- og belgvekster øker, avslutter Waalen.