Teknologisk bærdyrking i plasttunell

Det er mange fordeler med dyrking i tunell. Det gir beskyttelse mot ustabile værforhold som i verste fall kan ødelegge avlinga. Det gir også enklere plantevern mot sopper og andre skadegjørere, forlenget vekstsesong, mer stabile avlinger, og mulighet til å automatisere noen av de mest arbeidskrevende oppgavene innen bærdyrking.

– Det norske sommerværet preges i stadig større grad av uforutsigbarhet. Kraftige regn- og haglskurer kan ødelegge hele avlinga, forteller seniorforsker Anita Sønsteby.

– I tillegg viser skadegjørerne økende resistens mot plantevernmidlene vi har tilgjengelig. Rød rotråte er særlig problematisk for bringebær. Den ødelegger rota og er vanskelig å bli kvitt. Slike sopper tvinger produsentene til å plante i potter med jord, torv eller et annet substrat. Plasttunellene reduserer problemene med sopp og skadegjørere betraktelig og gjør plantevern langt lettere.

Norske forbrukere kjøper stadig mer bær, først og fremst jordbær og bringebær. Mer stabile avlinger åpner muligheten for omsetning av andre bærarter, som hageblåbær, rips, solbær og stikkelsbær.

Likevel har norske produsenter vært skeptiske til å ta tunellene i bruk. Høye investeringskostnader og usikkerhet rundt avlingsgevinst har sådd tvil. Selv om det har mange fordeler, er også Sønsteby tydelig på at dyrking i plasttunell krever mye kunnskap.

Når klimaendringer og økende plantevernresistens driver produsentene under tak, skal forskerne stå klare til å svare på spørsmål om presisjonsvanning og -gjødsling, teknologiske arbeidsbesparende løsninger, samt hvordan man kan oppnå best mulig produktkvalitet og stabile avlinger.