Nye muligheter for teknologisk bærdyrking i plasttunell

Bilde1_Morten Günther

Seniorforsker Anita Sønsteby mener det er mange fordeler ved å flytte bærdyrkinga inn i tunell. Foto: Morten Günther.

De siste årene har det vært en økende interesse for bærdyrking i plasttunell. Forskerne i NIBIO forbereder seg på at næringa vil få behov for ny kunnskap om dyrking i tunell.

Det er mange fordeler med dyrking i tunell. Det gir beskyttelse mot ustabile værforhold som i verste fall kan ødelegge avlinga. Det gir enklere plantevern mot sopper og andre skadegjørere. Det gir forlenget sesong, mer stabile avlinger, og mulighet til å automatisere noen av de mest arbeidskrevende oppgavene innen bærdyrking.

Norske forbrukere spiser stadig mer bær, først og fremst jordbær og bringebær. Men med mer stabile avlinger i tunell, åpnes muligheten for dyrking av andre bærsorter, som hageblåbær, rips, solbær og stikkelsbær.

Bærblanding_Erling Fløistad
Nordmenn er glade i bær. Med dyrking i plasttunell kan vi få et mer variert utvalg i butikkene. Foto: Erling Fløistad.

Klimaendringer og økt plantevernresistens

– Det norske sommerværet preges i stadig større grad av uforutsigbarhet. Kraftige regn- og haglskurer kan ødelegge hele avlinga, forteller seniorforsker i NIBIO, Anita Sønsteby.

Klimautfordringene gjør det vanskelig for bærdyrkerne å forutsi hvordan årets bærsesong vil bli. Det er et problem for grossistene som allerede tidlig på vinteren vil ha oversikt over omsettingen. De vil helst ha en lang sesong med smakfulle, norske bær. Men hvis norske produsenter ikke dekker markedsbehovet, må det importeres fra utlandet.

En annen utfordring for bærdyrkerne, er sopper og andre skadegjørere som angriper planter og bær.

– Skadegjørerne viser økende resistens mot plantevernmidlene vi har tilgjengelig. Rød rotråte er særlig problematisk for bringebær. Den ødelegger rota og er vanskelig å bli kvitt. Slike sopper tvinger produsentene til å plante i potter med jord, torv eller et annet substrat. Da er det et ‘must’ med tunell.

Plasttunellene reduserer problemene med sopp og skadegjørere betraktelig og gjør plantevern langt lettere.

 

Tunellene gjør ikke jobben alene

Likevel har norske produsenter vært skeptiske til å ta tunellene i bruk. Høye investeringskostnader og usikkerhet rundt avlingsgevinst har sådd tvil. Selv om det har mange fordeler, er også Sønsteby tydelig på at dyrking i plasttunell ikke er et ensidig glansbilde.

– Det er ikke så enkelt som å sette opp en tunell, så ordner resten seg av seg selv. Her er det mye kunnskap som skal til for at det skal bli så vellykket som det kan bli.

Når klimaendringer og økende plantevernresistens driver produsentene under tak, skal forskerne stå klare til å svare på spørsmål om presisjonsvanning og -gjødsling, teknologiske arbeidsbesparende løsninger, samt hvordan man kan oppnå best mulig produktkvalitet og stabile avlinger.

Bilde3_cropped
Skadegjørerne blir stadig mer resistente mot plantevernmidlene. Anita Sønsteby mener plasttuneller vil gjøre plantevern betraktelig enklere. Foto: Maximilian Pircher.

Helheten settes sammen av detaljer

Forskningsprosjekter i plasttunell gjør det mulig for forskerne å teste ulike dyrkingsforhold helt i detalj og med utgangspunkt i ulike fagområder. Prosjektet «Teknobær», skal forberede forskerne i NIBIO på å hjelpe frukt- og bærprodusentene som skal flytte produksjonen fra jordet og inn i tunell.

– Næringa vil trenge ny kunnskap om tilpasset dyrking, plantevern, teknologi og driftsøkonomi, forteller Sønsteby. Det kan være alt fra valg av plantesorter som er tilpasset dyrking i tunell, til individuell gjødsling av ulike sorter, høsting med bruk av robot, og plantevern ved hjelp av vann og UV-lys. Dette er kostbare løsninger, og til syvende og sist koker det ned til marked og økonomi. Det må være lønnsomt for at det skal være aktuelt for næringa, poengtererhun.

KONTAKTPERSON
Rød rotråte angriper røttene på bringebæra og er vanskelig å bli kvitt ute på jordet. Foto: Nina Heiberg.
UV-lys testes som mulig tiltak mot skadegjørere. Foto: Maximilian Pircher.
Prosjekt - TeknoBær

Innovative løsninger for økt lønnsomhet i grøntnæringa 

Hovedmål: Innovative løsninger for økt lønnsomhet i grøntsektoren

Prosjektet skal:

  • bygge ny kompetanse i skjæringspunktet mellom agronomi og teknologi innenfor semi-kontrollert produksjon av bær.
  • utvikle avanserte styresystemer og arbeidssparende teknologi for tunnelproduksjon, og skaffe grunnleggende kunnskap om effekt av næringstilførsel, lys, og samspillet mellom disse på produktkvalitet.
  • analysere økonomiske effekter av mulige innovasjoner på produsentnivå, og gjennomføre markedsrelaterte analyser og scenarier med utgangspunkt i dagens rammebetingelser både på produsentnivå og på nasjonalt nivå.

Prosjektleder: Inger Martinussen (NIBIO)

Prosjektperiode: 2017-2021

Finansiering: Strategisk instituttsatsing (SIS-midler) LMD/NIBIO

Samarbeidsparter: NIBIO-avdelingene Frukt og grønt, Landbruksteknologi og systemanalyse, Økonomi og samfunn og Bedriftsøkonomi. Bærdyrkere i hele landet. Gartnerhallen. BAMA. NORGRO. Myhrene AS. NMBU. Norsk Landbruksrådgiving.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.