Tenker nytt om norsk jordbærdyrking

Norske jordbærprodusenter sliter både med våte somre og sykdomspress. Den norske jordbærsesongen er dessuten kort. Derfor er det vanskelig å få til stabile leveranser av bær.

For å sikre stabile avlinger av høy kvalitet er det nødvendig å bli mindre væravhengig og ha mer kontrollerte produksjonsforhold. Det har ført til økende interesse for tunnelproduksjon av jordbær.

Å øke arealet av norsk jordbærproduksjon under tak vil gi mer stabile avlinger og en større forutsigbarhet i leveransene. Det vil også gjøre det mulig å forlenge sesongen og å dyrke bær på nye steder hvor værforholdene ikke ligger like godt til rette.

Bærdyrking i tunnel er allerede en trend internasjonalt. I Storbritannia er for eksempel 75 prosent av jordbærproduksjonen flyttet fra friland til tunnel.

Gir større muligheter

– Nye teknologier, inkludert fysisk i stedet for kjemisk plantevern, og økt kompetanse gjør at jordbærproduksjon i tunnel gir større muligheter for lengre jordbærsesong og mer bærekraftig drift, sier Anita Sønsteby, seniorforsker ved NIBIO.

Hun har ledet forskningsprosjektet BærKraft i fire år. I dette prosjektet har forskere ved NIBIO sett på nye økonomisk og miljømessig bærekraftige løsninger for økt dyrking av jordbær i plasttunnel. Forskerne har samarbeidet med blant annet Norsk Landbruksrådgiving (NLR) og dyrkere om å prøve ut teknologier og metoder. Informasjon og kunnskap har blitt delt innad i næringen.

– Utgangspunktet for prosjektet var at omsetningsleddet hadde et ønske om mer forutsigbarhet i leveransen av jordbær. Dette kom etter en sesong med mye nedbør under blomstring som medførte råtne bær, og som igjen førte til at BAMA ikke fikk den mengden bær de ville ha, forteller Sønsteby.

Flere andre faktorer gjør det også gunstig å flytte jordbærene inn under tak og fra jord til dyrkningssubstrat opp fra bakken.

– Sykdommer i jord kan gjøre det vanskelig for dyrkerne - kanskje må du holde deg unna jorda de neste 20 årene. Mangel på plantevernmidler i åkeren er også et problem, og tunneler gir større muligheter for bruk av biologisk bekjempelse, opplyser NIBIO-forskeren.

Tunnelproduksjon er ikke avhengig av vær og vind på samme måte som en åker, i tillegg blir høstingen av jordbærene mer effektiv.

– Det er kostnadskrevende å høste hver dag i tre til fire uker. På stativ opp fra bakken går det raskere, man trenger færre hender og kan høste selv i regnvær, påpeker Sønsteby.

Teknologiutviklingen gjør det dessuten lettere å gjennomføre høstingen; «høsteroboter» er nå under uttesting for plukking av bær i jordbærproduksjoner, og de vil bli viktige for å redusere behovet for utenlandsk arbeidskraft.

Men selv om tunnelproduksjonen har mange positive sider, er den ikke uten utfordringer:

– Det vil alltid dukke opp noe. I tunnel har du bedre kontroll på produksjonen, men så krever det at du må være en dyktigere gartner, og ha kontroll på vatning, gjødsling og temperatur i tunnelen, påpeker hun.

Lengre sesong

Et svært positivt moment for norske jordbærdyrkere er muligheten tunnelproduksjonen gir for å forlenge sesongen i begge ender og å dyrke bær på nye steder.

– Målet er at sesongen skal kunne være i gang rundt 17. mai. Så langt er det mulig å dyrke i tunnel fra 1. juni til 1. oktober. Tunneler åpner også for å kunne øke jordbærproduksjonen i nord og andre steder der værforholdene er spesielt utfordrende, noe som kan være med på å endre det norske jordbærkartet, sier Sønsteby.

De vanlige jordbærsortene er tilpasset dyrking i plasttuneller, men det er viktig å finne de som passer aller best.

– De vanlige sortene blomstrer i en avgrenset periode, og så høster dyrkerne bær i tre til fire uker. Vi har sett nærmere på såkalte gjenblomstrende sorter, det vil si sorter som blomstrer på nytt. Da kan produsentene bruke de samme plantene over en mye lengre periode. Men hva er mest lønnsomt? I løpet av prosjektet så vi at de gjenblomstrende sortene vi testet, ga bedre økonomi. Det er imidlertid få sorter, og mangel på tilgjengelig plantemateriale av disse plantetypene i Europa. De gir heller ikke like god smak – det vil si de smaker greit i perioder av sesongen, men så kan du få en svikt i smaken. Og de norske jordbærene bør smake, ellers så kan du jo bare importere bær, sier hun.

Sønsteby understreker at både dyrkerne og verdikjeden er opptatt av å beholde den gode smaken. Mange vil strekke seg langt for å få mer kunnskap om dette, for ikke å gå på akkord med smak mener hun:

– Jeg er derfor optimistisk på at vi skal få til den gode smaken. Det er en liten næring, men i dette prosjektet har vi opplevd at vi kan utrette mye spennende når mange bidrar sammen. I år skal vi søke en videreføring av dette prosjektet der vi vil arbeide mer med smak, forteller forskeren. Hun legger til at de også ser på muligheten for å lage norske jordbærplanter – med andre ord et helnorsk jordbær fra norsk plantemateriale.

Bruker trefiber fra Gjøvik som vekstmedium

Produksjonen innendørs krever også et godt vekstmedium for plantene. Torv er et svært godt vekstmedium, men kommer fra myr, en naturtype som i økende grad beskyttes i et miljøperspektiv. Derfor har man sett etter alternative dyrkingsmedier som gir samme avlingskvalitet. Jordbærnæringen har i en periode brukt fiber fra kokosnøtter importert fra Sri Lanka, men også dette har utfordringer fra et bærekraftperspektiv.

– Finnes det alternativer her hjemme, tenkte vi. Slik ble det til at vi så på trefiber fra norsk gran. Og i 2018 testet vi for første gang trefiber fra gran som vekstmedium til jordbær. Trefiberen er et restprodukt fra Hunton Trefiber på Gjøvik, forteller Sønsteby.

Sammenlignet med dyrking i torv viste det seg å være liten forskjell på avlingsstørrelsen. Det er ingen synlig forskjell i plantevekst mellom de to dyrkingsmediene, og veksten var god gjennom hele sesongen. Forskerne fortsetter arbeidet med trefiber som dyrkingsmedium i et annet prosjekt.

– Det er mange ting du kan dyrke i, men det er viktig at du er sikker på at du har tilgang til nok vekstmedium av ensartet kvalitet til enhver tid, påpeker Sønsteby.

For Hunton-fabrikken på Gjøvik betyr det at overskuddsmaterialet nå er blitt utviklet til flere nye produkter i samarbeid med NORGRO.

Sønsteby sier det er spennende å samarbeide med helt andre næringer enn det forskerne ellers gjør.

Innovativt plantevern

Et av de sterkeste argumentene for å flytte jordbær ut av åkeren og inn i tunnel er forbedret plantehelse.

– Flytter du jordbærene inn under en plasttunell, eliminerer du stort sett soppsykdommen gråskimmel, som er den mest ødeleggende sykdommen på jordbær på friland i Norge. Men så får du dessverre mer problem med mjøldogg i stedet. Ulike typer såkalt fysisk plantevern har imidlertid vist seg å være svært effektivt mot mjøldogg, sier Sønsteby.

NIBIO- og NMBU-forsker Arne Stensvand forteller at man i prosjektet har benyttet UV-lys for å ta knekken på mjøldogg. Tidligere studier i laboratorier og veksthus ved NMBU, NIBIO og andre steder har vist at UV-lys hemmer mjøldoggsopp.

– Landbruksroboten Thorvald, utviklet av NMBU og Saga Robotics, har belyst jordbærplantene med UV-lys om natten. Det har vært flere roboter som har gått rundt på 100 dekar hos jordbærprodusenten Ekeberg-Myhrene. Noen minutter UV-belysning om natta har sterkt redusert mengde mjøldogg, sier Stensvand.

Han forklarer at UV-belysningen virker ødeleggende på arvestoffet hos soppen, og når slik stråling blir tilført om natta, blir ikke skadene reparert slik de delvis blir på dagtid. Mjøldoggangrep kan reduseres med over 90 prosent, og det er bedre effekt enn man oppnår med sprøyting. Norge var først ute, men Saga Robotics sine UV-enheter er nå tatt i bruk i kommersiell jordbærproduksjon i Storbritannia og USA og er til utprøving i vinproduksjon i flere land.

Plantesauna

Et annet innovativt fysisk planteverntiltak som er forsket på i prosjektet, er bruk av vanndamp (plantesauna) for å drepe skadegjørere på småplanter. Det er nemlig viktig at disse småplantene som settes ut i tunnelene eller på friland, er frie for skadegjørere.

– Disse plantene kan ha med seg ulike skadegjørere, noen som også er resistente mot plantevernmiddel. For å fjerne sopp og insekter uten kjemisk behandling kan planteprodusentene benytte varm vanndamp eller såkalt plantesauna, sier Stensvand.

Han forteller at teknologien er utviklet av jordbærprodusentene Ole og Simen Myhrene i Lier, som har samarbeidet med forskere ved NIBIO, NMBU, i flere land i Europa og USA.

Plantesauna er nå i kommersiell oppstartsfase og selskapet har allerede fått en stor kontrakt med en av verdens største bærprodusenter i USA.

– Det er veldig morsomt at vi i lille Norge har klart å utvikle en teknologi som er så interessant at en av verdens største aktører innen bransjen sa at dette måtte de ha, kommenterer Stensvand.

Har direkte «impact»

Stensvand forteller at han opplever det som moro og interessant å være med i et prosjekt hvor teknologi og kunnskap blir tatt i bruk underveis og er til nytte for dyrkerne:

– Vi har vært med å utvikle ting som også har blitt tatt i bruk i andre deler av verden. Spesielt plantevernteknologier som UV og plantesauna, har blitt tatt i bruk direkte. Dette er tiltak som gjør at vi kommer vekk fra kjemisk plantevern. Det er teknologi vi har vært med på å utvikle som nå blir eksportert til andre land, sier han.

– Samtidig har det aller flotteste med prosjektet vært interaksjonen mellom næring og forskning. Det har vært med en kjerne av 4-5 dyrkere som har vært pådrivere i prosjektet sammen med NLR, påpeker både Sønsteby og Stensvand.

De er overbevist om at tunnelproduksjonen nå vil bli veien videre for norske jordbærprodusenter.

– I Nord-Norge er det opplagt løsningen, men ellers vil det nok ta noe tid å gå fra friland til tunnel. Men vi tror det vil skje store endringer de neste fem til ti årene. Tendensen er veldig klar – vi ser jo at denne produksjonen er den dominerende i land som Nederland, Frankrike og Storbritannia, avslutter de.