Frisk satsing på gamle bærarter
Produsent Ellen Hoel (t.v.) fra Toten og forsker Anita Sønsteby fra NIBIO håper nye sorter og dyrkingsteknikk kan gi et løft for stikkelsbær og andre ribes-bær. Her fra et av dyrkingsfeltene med rips, under markdagen ved NIBIO Apelsvoll. Foto: Jon Schärer
De er sunne, trendy og plukkes gjerne fra egen hage. Men nå kan stikkelsbær, rips og solbær også få en større andel innen kommersiell dyrking. Oppskriften er nye sorter, ny dyrkingsteknikk, enklere høsting og ikke minst; nye, spennende smaker.
– Alle har vel et litt surt forhold til rips, ler NIBIO-forsker Anita Sønsteby, og minnes barndommens hagebusker med datidens «tre store» - rips, solbær og stikkelsbær. De hører til ripsslekta Ribes, og skal nå løftes frem gjennom et omfattende «moderniseringsprosjekt» som har fått kortnavnet ‘OPTIRibes’.
– Vi ønsker å finne sorter som er mildere i smak og blant annet kan dyrkes mer effektivt i hekk fremfor busker, sier Sønsteby.
OPTIRibes er et innovasjonsprosjekt som eies av Sagaplant AS og er finansiert av Norges Forskningsråd. I tillegg legges det ned stor egeninnsats. Her deltar både produsenter, industri, veiledning og flere forskningsinstitutter. Anita Sønsteby leder NIBIOs forskning her, og presenterte blant annet arbeidet under den tradisjonelle markdagen ved Apelsvoll på Toten onsdag
Planter stikkelsbær
Ellen Hoel er en av produsentene i OPTIRibes. På Bilitt i Østre Toten driver hun «Homlas Hage» med sjølplukk av bær, «godværskafè» og andre opplevelser for små og store. Bringebær er hovedproduktet, men hun ønsker blant annet å prøve ut stikkelsbær.
– Gamle vekster er populært. Det er stor interesse både fra restaurantbransjen og matinteresserte folk generelt, sier Hoel, som dyrker litt solbær fra før, og opplever at også stikkelsbær er på full fart inn.
– Restaurantbransjen vil ha mer bær og et større utvalg. Det gjelder både til pynt og tilbehør i ulike retter, sier Hoel.
Hun har planta seks forskjellige sorter stikkelsbær for å sammenligne vekst-, smak- og bruksegenskaper.
– Kokkene er veldig opptatt av at ulike sorter har forskjellig smaksutrykk og foredlingsegenskaper, og skal hjelpe oss med å vurdere det. Vi plantet i fjor, men etter tre til fire år bør plantene være i full produksjon, sier bærprodusenten på Bilitt.
Hun håper at stikkelsbærene etter hvert kan selges både til friskkonsum og brukes innen egen foredling.
Potensial for økt produksjon
Over ti år har forbruket av bær i Norge nær har dobla seg til vel 4,5 kg per person (2015). Rips, solbær og stikkelsbær utgjør en liten del av denne statistikken. Solbær utgjør den største verdien, mens det er veldig liten produksjon av rips og stikkelsbær. Det et aller meste av rips til friskkonsum blir importert med cirka 40 000 kilo i året.
– Kommersiell produksjon av solbær, stikkelsbær og rips er i dag begrensa til Sør-Norge, sier Anita Sønsteby. Det meste blir maskinhøsta til industriformål.
– Med et riktig sortsvalg kan en slik produksjon foregå over hele landet. Ikke bare til industriformål, men også til friskkonsum, mener Sønsteby. Derfor er det viktig å teste nye sorter som kan brukes i ulike klimasoner. Det samme gjelder hvilken dyrkingsteknikk og høstemetode som er mest aktuell.
Ripsbærbusker og andre buskevekster
Den gamle regla om Ibsens ripsbærbusker kan være en vanskelig verbal øvelse. Men buskevekster er også krevende å høste og gir liten bærproduksjon i forhold til areal. Løsningen er å la greiner vokse i høyden som en ny stamme, mens resten beskjæres.
– For stikkelsbær plukker jeg ut tre skudd og stammer de opp som langskudd. I løpet av et år får vi en stamme på to meter som kan høstes året etter. Det forklarer rådgiver Åge Jørgensen ved NIBIO Særheim på Jæren.
Han jobber med utvikling av nye dyrkingssystemer for blant annet rips, solbær og stikkelsbær. De dyrkes i potter og substrat, tilpassa veksthus og tunnel.
– Med denne dyrkingsmåten kan en optimalisere vekstforholda, og dermed oppnå betydelig høyere avling og kvalitet enn på friland. Med langskudd og espalier får vi høye, smale hekker som gir stor avling pr m2. Dette er avgjørende for å få god økonomi i veksthus og tunnel, sier Jørgensen
Tidligere i sommer har han høsta både stikkelsbær og solbær, mens ripsplantene ennå står bugnende av lange, røde ripsranker. Ripsbæra kan henge på plantene lenge utover høsten, og blir både større og søtere, sier Åge Jørgensen.
KONTAKTPERSON
Prosjekt OPTIRibes
Prosjektet «Klimatilpassa sorter, planter og dyrkingsteknikk for en stabil og økt norsk produksjon av solbær, rips og stikkelsbær» har kortnavn OPTIRibes. Det er et «Innovasjonsprosjekt i næringslivet» finansiert av Norges forskningsråd og egeninnsats fra 14 bedrifter. Varighet 2018 – 2022.
Prosjekteier og ledelse: Sagaplant AS. Partnere i tillegg til prosjekteier, er 12 Ribesdyrkere i Telemark, Vestfold, Buskerud, Hedmark og Oppland, samt Gartnerhallen, BAMA, NMBU og Norsk Landbruksrådgiving Viken og Innlandet. Internasjonal partner er James Hutton Institute i Skotland.
Populær markdag på Apelsvoll
Det ble rekordbesøk for årets markdag ved NIBO Apelsvoll på Toten. Hele 150 personer tok turen for å oppleve den tradisjonelle markdagen. Deltakerne fikk som vanlig oppdatert kunnskap innen fagområdene korn, bær, potet og grønnsaker.
Markvandringene starta etter en fellessesjon, der den nye adm. direktør i Graminor AS, Kristin Børresen, innledet om utvikling av klimarobuste og markedstilpassede sorter. Selskapet har ansvar for utvikling av plantesorter til jord- og hagebruksnæringen i Norge.
– Vi er veldig godt fornøyd med dagen og arrangementet, sier stasjonsleder Petter Lunde ved NIBIO Apelsvoll. Det litt regntungt, men sola fikk overtaket før selve markvandringene starta. I tillegg til status for vær og vekst, fikk vi faglige innlegg innen forsøk og prosjekter som gjennomføres i NIBIO, NLR og andre samarbeidspartnere.
Apelsvoll forskningsstasjon ligger på vestsiden av Mjøsa i Østre Toten kommune. Stasjonen disponerer 800 dekar, der jord og klima gir mulighet for dyrking av alle de vanlige jordbruksvekstene. Cirka 40 ansatte innen ulike fagavdelinger i NIBIO har Apelsvoll som arbeidssted.
Ribes
er ei planteslekt i ripsfamilien, Grossulariaceae. Fire arter vokser vilt eller «forvilla» i Norge:
- Stikkelsbær (R. uva-crispa). Dyrka plante som finnes forvilla.
- Solbær (R. nigrum). Dyrka plante som finnes forvilla.
- Villrips (R. spicatum). Viltvoksende slektning av hagerips.
- Alperips (R. alpinum). Viltvoksende slektning av hagerips.
KONTAKTPERSON
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.