Suksesshistorie om gamle norske husdyrraser

På slutten av 1980-tallet var status enten ukjent eller «kritisk truet» for 17 av de nasjonale husdyrrasene. Flere av dem var bare en hårsbredd fra å forsvinne - for alltid.

På oppdrag fra Landbruksdepartementet ble Genressursutvalget for husdyr opprettet i 1988 og trettifem år senere har bevaringsarbeidet nådd en viktig milepæl: Ingen av de nasjonale husdyrrasene er lenger regnet som «kritisk truet».

Suksesshistorien er godt dokumentert i boka «Husdyra som ikke ville dø ut» som ble utgitt tidligere i høst. Fagleder Nina Svartedal ved NIBIO Norsk genressurssenter var redaktør sammen med professor Odd Vangen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Ser lyst på framtida

– Den beste måten å bevare husdyra på er å ta dem i bruk, forteller Svartedal.

I dag har de tradisjonelle norske husdyrrasene funnet sin naturlige plass på mange små og mellomstore bruk rundt omkring i landet. Der bidrar de til lokalbasert produksjon av kjøtt, melk, ull og opplevelser ved utstrakt bruk av lokale fôrressurser.

Selv om situasjonen nå ser lysere ut enn på lenge, er det viktig at det gode arbeidet fortsetter. Ingenting kommer av seg selv.

– Vi ser at en del bønder bytter ut norsk rødt fe (NRF) med mer tradisjonelle raser. De etterspør ei mindre ku, samtidig vil de bidra til bevaring av våre nasjonale husdyrraser.

– Folk må få prøve og feile for å finne sin vei. Det er ikke alle driftsformer som passer for alle. Politikerne må imidlertid sørge for rammevilkår slik at unge bønder tør å satse på framtida. Dersom forholdene legges til rette kan de gamle norske husdyrrasene gå en lys fremtid i møte, avslutter Svartedal.