Ingen vet hva bonden tjener

Det var dette det såkalte «Inntektsberegningsutvalget», eller Grytten-utvalget, skulle prøve å finne ut av. Ola Honningdal Grytten ledet utvalget. I begynnelsen av oktober la utvalget fram rapporten sin: NOU 2022:14 "Inntektsmåling i jordbruket", eller «Grytten-rapporten».

Utvalget ble satt ned på bakgrunn av at Storting og Regjering ønsker økt matproduksjon i en tid med både politisk uro og ustabilt klima. Da må vi ha bønder med en inntekt som gjør at de kan, og vil, fortsette i yrket sitt.

Å regne ut en gjennomsnittsinntekt for norske bønder har vist seg å være lettere sagt enn gjort. For det finnes et stort mangfold blant Norges drøyt 38 000 bønder.

Grytten-rapporten viser at nær halvparten av norske bønder får mindre enn 10 prosent av den totale inntekten sin fra jordbruk. En tredjedel har negativ eller ingen inntekt fra gårdsdrifta. Bare en fjerdedel av norske bønder får mer enn halvparten av sin inntekt fra jordbruk.

Vestlandsbonden tjener betydelig mindre enn Østlandsbonden. Ser man på ulike produksjoner, kommer større produsenter av hagebruksvekster godt ut, mens mange av dem som driver med sau, ammekyr og korn har lav inntekt.

Lars Johan Rustad leder NIBIOs avdeling for landbruksøkonomi. Han har vært med i utvalgets sekretariat. Han har også vært bindeledd mellom utvalget og NIBIOs ekspertise på landbruksøkonomi.

Rustad forteller at utvalget foreslår en modell for inntektsberegning som de kaller for Hybridmodellen. Ifølge denne modellen er gjennomsnittsinntekten for den beste to-tredjedelen av norske bønder 518 000 kroner. Den endelige avgjørelsen om hvordan bondens inntekt skal måles, tas av Stortinget etter en høringsperiode.