Kritisk for nordnorsk landbruk?

Med flere kilometer til nærmeste nabo og enda lengre til transportårer for råvarer, innsatsfaktorer, kompetanse og samhørighet, kan det å være bonde i nord synes ensomt og karrig; kanskje på grensen til galskap. I en utrygg verden preget av klimaendringer, politisk uro og verdensomspennende pandemi, kan imidlertid denne galskapen bli livsviktig. Den ensomme bonden fra det kalde nord blir stadig viktigere for norsk matproduksjon.

– Vi må huske på at matsikkerhet er en menneskerett fastslått i menneskerettighetserklæringen. Det er myndighetenes fremste oppgave å sørge for at befolkningen er passe mett i magen, sier spesialrådgiver i NIBIO, Arne Bardalen.

– Matsikkerhet og bærekraft er knyttet tett sammen. Ingen bærekraft uten matsikkerhet. Ingen matsikkerhet uten jordvern. Og helt sentralt: Jorda må brukes der den er, oppsummerte Bardalen under Arktisk landbruksseminar i slutten av november.

Vi må ta vare på egne fortrinn

Hva betyr egentlig bærekraft? Enklest sagt kan det beskrives som et system som opprettholder seg selv med hensyn til klima og miljø, økonomi og samfunn. Å ivareta helheten i dette bærekraftbegrepet er essensielt. Hvis vi bare griper tak i én vinkling risikerer vi å gjøre alvorlige feil.

– 75 prosent av verdiskapingen i norsk jordbruk kommer fra husdyrproduksjon. Vi må ta vare på våre egne fortrinn om vi skal ha en bærekraftig matproduksjon, sier Bardalen.

– Etter hvert som matusikkerheten i verden øker blir nordlig jordbruk viktigere. Matproduksjon i hele landet er viktig for nasjonal matsikkerhet. Hvis vi skal oppnå grunnleggende matsikkerhet må vi ta vare på landbruket slik at vi har bønder og dyr, beiter og jord i drift i alle deler av landet, sier Bardalen.

Økende grenseoverskridende matsikkerhetsrisiko

– Vi i Norden er velfødde, men vi er også utsatte for en økende grenseoverskridende klima- og matsikkerhetsrisiko. 60 prosent av maten vi spiser importerer vi fra andre land. Derfor er vi utsatt for hendelser som påvirker produksjonen i, og forsyningene fra, disse landene, sier Bardalen.

Den enslige bonden fra nord er en del av det totale bildet. Men det er ikke nok at bonden produserer. Vi må ha på plass hele infrastrukturen rundt matprodusentene for å opprettholde matproduksjonen i nord.

– I Norge har vi gjort det til en nasjonal øvelse å drive jordbruk mot grensen av hvor det er mulig. I flere tusen år har vi pushet grensene for det mulige fordi vi har måttet, og vi har klart det. Vi må fortsette å tilpasse oss til klima og til en bærekraftig produksjon i hele landet, sier Bardalen.

Et levedyktig landbruk er grunnlaget for bosettingsstrukturen i nord

I en situasjon hvor landbruket i Nord-Norge blir stadig viktigere – ikke bare for landsdelen, men for landet for øvrig – har vi noen alvorlige utfordringer vi må samarbeide om å løse.

– Matproduksjon, et levedyktig landbruk og rikholdige naturressurser er grunnlaget for bosettingsstrukturen i nord, sier Karin Eriksen, fylkesråd for plan, næring og miljø i Troms og Finnmark fylkeskommune.

– Men landbruket i nord er spesielt sårbart med få kompetansemiljøer, små produksjonsmiljø og til dels store avstander mellom bønder. Vi har store gras og beiteressurser som har gått ut av drift, vi har veldig lange transportavstander og det er en utfordring å opprettholde servicetjenestene som vi trenger i landbruket. I tillegg er det utfordringer med å sikre rekruttering, ivareta generasjonsskifte, og sikre gode kunnskap- og kompetansemiljøer, innovasjon og utvikling i næringa, sier Eriksen.

Vi kan ikke leve av idealisme

Med så store utfordringer kan man lure på hva som får den nordnorske bonden til å bite seg fast. Og hvordan skal vi unngå at stadig flere gir opp?

Rakel Nystabakk er styremedlem i Nordland Bonde- og Småbrukarlag, og fjerde generasjons bonde på hjemgården Nystabakken i Nordland. Hun mener at alle i dagens landbruk er optimister på grensen til vanvidd. Pessimistene har sluttet for lenge siden. Men Nystabakk vil snakke om de faktiske utfordringene i landbruket. Det som gjør at det ser så mørkt ut.

– Det vi først og fremst trenger nå er å sikre et landbruk der folk kan ha et fornuftig liv med en fornuftig årsinntekt. Jeg er opptatt av at vi må bruke de ressursene vi har lokalt. Vi kan få inntrykk av at det er vanskelig, fordi det er skralt og skrint, kaldt, vått og trasig. Og det er det av og til, sier Nystabakk.

– Men så tenker jeg på at mi bestemor og oldemor var mer selvforsynte enn vi er i dag. Og det var ikke fordi de hadde lettere klima eller bedre teknologi enn vi har i dag. Jeg er opptatt av at vi skal konsentrere oss om det som faktisk er problemet. Vi har mulighet til å produsere utrolig mye i landsdelen vår, men hvem er det som skal gjøre det? Og hvorfor skal de gjøre det? spør Nystabakk.

Lise Kaldahl Skreddernes er leder i Finnmark Bondelag. Hun er også verdens nordligste melkeprodusent, fra Bekkarfjord i Lebesby kommune. Hun føler ofte at hun klorer seg fast litt på trass.

– Når du driver på en slik plass er det selvfølgelig litt idealisme inne i bildet. Men vi kan ikke leve av idealisme, sier Skreddernes.

– Særlig den siste tiden har vi merket de økende kostnadene i landbruket. Da vi kjøpte bruket for 21 år siden tenke jeg ikke så mye på landbrukspolitikken og hvordan den ville påvirke samfunnsutviklinga og drifta mi på mitt bruk. Men etter hvert har jeg sett hvor stor betydning bøndenes rammevilkår har for at vi fortsatt kan ha landbruk i hele landet. Bønder er forskjellige, produksjonene er forskjellige, geografi, klima og struktur på gårdene er forskjellig. Derfor trenger vi mange forskjellige ordninger i landbruket som treffer de forskjellige bøndene på en god måte, sier Skreddernes.

Nye muligheter for nordnorsk landbruk

Solveig Rønning er melkebonde fra Utskarpen på Helgeland, og Tine sin representant i sentralstyret i Norges Bondelag. Hun er enig i at økonomien er den største utfordringen for dagens norske bønder.

– Én ting er inntekt for inntekten sin del, men vi må også ha inntekt som gjør at vi sikrer rekruttering framover. Inntekt er det viktigste middelet politikere har for å sikre fremtidig matproduksjon i hele landet, sier Rønning.

Likevel ser Rønning mange muligheter for både nordnorske og norske bønder generelt, i den tiden vi står i nå.

– Vi har en geopolitisk situasjon som gjør at norsk landbruk er mer politisk relevant enn på veldig mange år – faktisk flere generasjoner. Bevisstheten er løftet, og det gir utrolig store muligheter for norsk landbruk hvis vi klarer å være konstruktive og presentere oss selv som en løsning, sier Rønning.