Ingen vet hva bonden tjener

rvp2013-4429_cropped

For kornprodusenter med 90 % av årsinntekten fra jordbruket var gjennomsnittsinntekten 820 000 kroner. Foto: Ragnar Våga Pedersen

Hvis du er lønnsmottaker, er det ikke vanskelig å vite hva du tjener. Det er bare å sjekke lønnsslippen. Hvis du er bonde, er ikke lønna like enkel å regne ut. Hvordan blir det da når bondeinntekt skal sammenliknes med lønnsinntekt?

Det var dette det såkalte «Inntektsberegningsutvalget», eller Grytten-utvalget, skulle prøve å finne ut av. Oppgaven fikk de av Solberg-regjeringen i august i fjor. I begynnelsen av oktober, et drøyt år senere, la utvalget fram rapporten sin: NOU 2022:14 "Inntektsmåling i jordbruket".

Noen lurer kanskje på hvorfor Stortinget og regjeringen interesserer seg for bøndenes inntekt? Svaret er at regjeringen og stortingsflertallet ønsker økt norsk matproduksjon. Matsikkerhet og beredskap har blitt brennaktuelt på grunn av krig i Ukraina, tørke i Europa, global klimakrise og flere andre utfordringer.

I tillegg er det bred politisk enighet om at vi skal ha jordbruk i hele landet. Vi ønsker også at det skal bo folk i alle landsdeler og at kulturlandskapet ikke skal gro igjen. Da trenger vi bønder med en inntekt som gjør at de kan, og vil, fortsette i yrket sitt.

 

Bondemangfold

«Grytten-rapporten» forteller om bondens inntekt, men den inneholder ikke bare regnestykker. Den sier også mye om norsk jordbruk. Rapporten beskriver mer enn 38 000 bønder med tall og statistikk. Man skal ikke lese lenge før man blir minnet om at norske bønder utgjør en veldig mangfoldig gruppe med store variasjoner i inntekt.

Her finner du sauebonden med ti sauer som steller fjøset etter jobben på advokatkontoret. Og kornbonden med 150 dekar som bruker ferien til å så og treske. Her finner du også grønnsakbonden som driver 5000 dekar, har en hel gjeng med sesongansatte og jobber dag og natt. Og du finner eggprodusenten med flere enn 7500 verpehøns.

Du kan lese om bønder med en halv million i underskudd, og bønder med millioninntekt.  Har Grytten-utvalget klart å finne én metode som gjør det mulig å sammenlikne en så mangfoldig bondestand med lønnsmottakere? Det skal du snart få vite mer om, men først litt om utvalgets gode hjelpere.

 

Mange hjelpere og vanskelige spørsmål

Statistisk sentralbyrå (SSB), Ruralis og NIBIO har alle bidratt når utvalget har hatt behov for tallmateriale og utregninger for å komme videre med arbeidet sitt. De har alle levert hver sin underrapport i tillegg til mye grunnlagsmateriale.

Lars Johan Rustad leder NIBIOs avdeling for landbruksøkonomi. Han har vært med i utvalgets sekretariat. Han har også vært bindeledd mellom utvalget og NIBIOs ekspertise på landbruksøkonomi. Hvert år i april, har NIBIO ansvaret for å legge fram grunnlagstallene for jordbruksoppgjøret.

Rustad forteller at utvalgets arbeid fikk enda større betydning etter budsjettforliket mellom Støre-regjeringen og Sosialistisk Venstreparti (SV) høsten 2021.

– Her kom det inn en formulering om inntektsjamnstilling uavhengig av bruksstørrelse, produksjon og landsdel, forklarer Rustad.

– Regjeringen lovte å lage en forpliktende og tidfestet plan i løpet av 2022, for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet.

 

Årsresultat ≠ lønn

For å kunne tette et inntektsgap må man kunne regne ut bondens inntekt og sammenlikne denne med «andre grupper» i samfunnet, som for det meste er lønnsmottakere. Dette er ingen enkel oppgave. En av utfordringene er de store variasjonene mellom ulike bønder, som vi allerede har vært inne på.

Rustad peker på et annet problem:

– Bønder mottar ikke lønn, de har eget firma. De fører regnskap over utgifter og inntekter. Årsresultatet viser hva bonden har tjent i løpet av året.

– I motsetning til en vanlig lønnsinntekt er årsresultatet avhengig av mange ulike faktorer, som jord og klima, plante- og husdyrsykdommer, priser på innsatsfaktorer, landbrukspolitikk, internasjonale avtaler, og ikke minst, bondens egne valg. Inntekten til bonden kan også variere mye fra år til år, forklarer han videre.

Bondens inntekt varierer med andre ord mye mer enn lønnsinntekten innenfor sammenliknbare grupper i samfunnet. Det er heller ikke helt rett fram å regne den ut.

 

Driftsgranskinger eller skatteregnskap?

Rustad forteller at utvalget vurderte å bruke driftsgranskingene fra NIBIO for å se på inntektene til ulike grupper av jordbruksbedrifter.  Driftsgranskingene inkluderer flere enn 900 gårdsbruk med produksjon over en fastsatt minstegrense. Her er gårdsbrukene med minst omsetning ikke med.

– Men da utvalget skulle dele opp tallmaterialet i enda flere ulike grupper, trengte man et større antall bruk. Dette er noe av bakgrunnen for at utvalget valgte å gå over til å se på bøndenes skatteregnskap. Over 38 000 skatteregnskap ga nye muligheter, men også nye utfordringer, sier Rustad.

 

Mange driver jordbruk som attåtnæring

I disse skatteregnskapene defineres en bonde som en innehaver av en aktiv jordbruksbedrift. Det vil si en jordbruksbedrift som produserer jordbruksprodukter og vanligvis mottar produksjonstilskudd. Analysene av bøndenes skatteregnskaper gir blant annet mer kunnskap om de bøndene som tjener minst på jordbruk. Her er noen fakta:

  • Nær halvparten av de 38 000 bøndene får mindre enn 10 % av den totale inntekten sin fra jordbruk.
  • Lav inntekt fra jordbruk henger ofte sammen med liten produksjon over flere år og hovedinntekt fra annen jobb.
  • Mye gårdsarbeid foregår etter endt arbeidsdag i et annet yrke.
  • For ikke-enslige bønder bidrar samboer/ektefelle med i gjennomsnitt halvparten av familiens inntekt.
  • En tredjedel av bøndene har negativ eller ingen inntekt fra gårdsdrifta.
  • Bruk med sau, ammekyr eller korn peker seg ut som driftsformer der mange har lav inntekt.

Lars Johan Rustad forklarer at Grytten-utvalget antar at deltidsbønder med liten jordbruksinntekt ikke er like opptatt av lønnsomhet som heltidsbønder. Der jordbruksinntekten er lav, tar bøndene antagelig oftere valg som gir dårlig inntjening for drifta, men som kan være bra for andre behov i familien. F.eks. investerer de kanskje i utstyr som gjør at arbeidet går fortere selv om det ikke er lønnsomt.

– Grytten-rapporten legger til grunn at slike bruk ikke bør være med når man skal regne ut inntekten til aktive jordbruksbedrifter med tanke på tetting av inntektsgapet, forteller Rustad.

– Utvalget understreker likevel at bruk med liten produksjon er viktige både for matproduksjon, for spredt bosetting og for å opprettholde kulturlandskapet vårt.

 

Bruk som har hovedinntekten sin fra jordbruk

Rapporten beskriver også den andre enden av spekteret. Her finner man de bøndene som får minst 50 % av inntekten sin fra jordbruk, og heltidsbøndene som har 80 % eller mer av inntekten fra jordbruket. Også her kommer rapporten med interessante tall:

  • Bare 27 % av norske bønder får mer enn halvparten av inntekten sin fra jordbruk.
  • Heltidsbøndene på Østlandet tjener bedre enn heltidsbøndene på Vestlandet (henholdsvis 890 000 kroner og 526 000 kroner).
  • For sauebruk med 90 % av årsinntekten fra jordbruket var gjennomsnittsinntekten 400 000 kroner.
  • Produsenter av hagebruksvekster med 90 % av årsinntekten fra jordbruket hadde en gjennomsnittsinntekt på 1 150 000 kroner
  • For kornprodusenter med 90 % av årsinntekten fra jordbruket var gjennomsnittsinntekten 820 000 kroner.
  • Rapporten viser også at mange større jordbruksbedrifter har svært høy gjeld. Gjelda er spesielt høy blant yngre produsenter i oppstartsfasen.

Så hva skal man si om bondens inntekt når variasjonene er så store? Og hvordan skal man regne ut en inntekt som kan sammenliknes med andre grupper i samfunnet? Etter å ha sett på mange ulike muligheter, har Grytten-utvalget kommet med et forslag som de kaller for «Hybrid-modellen».

 

Hybrid-modellen, et forslag til utregning av «bondelønna»

Fra 1993 har bondens inntektsutvikling blitt regnet ut på grunnlag av Totalkalkylen. Totalkalkylen er et årsregnskap for landbrukssektoren som helhet, ikke for enkeltbønder (se faktaboks).

Grytten-utvalget foreslår å gjøre noen endringer i Totalkalkylen og deretter bruke denne til å regne ut et tall for den norske bondens gjennomsnittsinntekt. I tillegg vil de bruke bøndenes skatteregnskaper for å vise bøndenes inntektsmuligheter. Man bruker altså to ulike datagrunnlag – derav navnet «Hybrid-modellen».

– Utvalget har tatt inn noen flere utgifter i Totalkalkyle-regnskapet, bl.a. utgifter til jordleie og melkekvoteleie, utdyper Lars Johan Rustad.

– Ut fra dette grunnlaget har man regnet ut en gjennomsnittsinntekt for norske bønder på 362 200 kroner i 2020.

Innenfor hver produksjon har utvalget også regnet ut en medianinntekt for den beste totredjedelen, den beste halvparten, den beste tredjedelen og den beste femtedelen. Det er opp til politikerne å bestemme hvilken av disse som skal legges til grunn når man skal utvikle framtidens «lønnspolitikk» for norske bønder. Inntekten er regnet ut slik at den skal tilsvare ett årsverk. Til utregning av medianinntekt per produksjon har utvalget brukt skatteregnskap.

For kornbønder med over 400 dekar korn ble medianinntekten 463 100 kroner mens medianinntekten for den beste totredjedelen ble 771 800 kroner. Forholdstallet (gamma) mellom inntekten til den beste totredjedelen og medianinntekten til alle kornbøndene blir da 167 (771 800 : 463 100 = 167).  Den beste totredjedelen av kornbønder ha altså et inntektsnivå som er 67 prosent høyere enn medianinntekten for alle kornbønder i denne gruppen. Dette gir et uttrykk for inntektsmulighetene sammenlignet med gjennomsnittet.

Ut fra «Hybrid-modellen» er gjennomsnittsinntekten for den beste totredjedelen av norske bønder 518 000 kroner mot 587 600 kroner som er gjennomsnittlig årslønn i Norge.

 

Hva nå?

– Det er verken Grytten-utvalget eller NIBIO som bestemmer hvordan bondens inntekt i jordbruksavtalesammenheng skal regnes ut, understreker Lars Johan Rustad.

– Dette avgjøres til syvende og sist av politikerne. Rapporten er nå ute på høring i tre måneder. Deretter blir den endelige avgjørelsen tatt i Stortinget. Resultatet vil få stor betydning for norsk jordbruk. Det vil også påvirke NIBIOs videre arbeid med å regne på bønders inntekter og kostnader, avslutter Rustad.

Vi vet altså fortsatt ikke hva bonden tjener, men Grytten-utvalget har gitt oss mer kunnskap. Utvalget har også kommet med forslag som danner grunnlag for videre debatt. Det vi vet er at noen bønder tjener bra, mens andre tjener lite eller ingenting. Samfunnet ønsker bondens bidrag til matberedskap, kulturlandskap og spredt bosetting. Hva er vi villige til å betale for dette?

 

NB!

Bak hvert eneste tall og hver eneste utregning i rapporten ligger det en mengde forutsetninger og forbehold. Det er utenfor omfanget til denne artikkelen å ta med alle disse. Vi henviser til rapporten for mer nøyaktige beskrivelser av tallgrunnlag og utregningsmetoder.

Utvalget foreslår at grupper innenfor jordbruket med spesielle utfordringer får støtte gjennom andre virkemidler enn en generell inntektsheving. Det kan f.eks. gjelde unge bønder eller jordbruksbedrifter i områder der det er ekstra utfordrende å få til en lønnsom drift.

KONTAKTPERSON
GRYTTEN-UTVALGET

Inntektsberegningsutvalget har bestått av Ola Honningdal Grytten (leder), Jon Olaf Olaussen, Ann Lisbet Brathaug, Irena Kustec, Håvard Bjørgen, Eli Reistad, Olaf Godli, Siri Voll Dombu, Leif Forsell (til og med mai).

Sekretariatet har bestått av Steinar Helgen (sekretariatsleder), Per Arne Skjeflo, Lars Johan Rustad, Ola Vestad, Jon Løyland, Torgeir Dahl Jørgensen, Jakob Simonhjell, Kjersti Sorteberglien.

Totalkalkylen

Totalkalkylen er en årlig oversikt over de totale inntekter, kostnader og arbeidsforbruk i jordbruket, samt forbruket av jordbruksprodukter. Den beregnes av Budsjettnemnda for jordbruket der NIBIO har sekretariatet. Totalkalkylen er sentral som grunnlag i de årlige jordbruksforhandlingene. Grytten-utvalget har foreslått å trekke fra noen flere kostnader i Totalkalkylen når man bruker den til å beregne inntektsutviklingen i jordbruket, bl.a. utgifter til jordleie og leie av melkekvote.

Driftsgranskingene

Driftsgranskingene er en årlig regnskapsundersøkelse som omfatter nærmere 1000 gardsbruk. Disse er valgt ut slik at de representerer ulike landsdeler, størrelsesgrupper og driftsformer. NIBIO har utarbeidet en egen rapport om forskjeller mellom skatteregnskap og driftsgranskingsregnskap og egnethet for utregning av bondens inntekt.

Uenighet om vederlag til arbeid og egenkapital

Den gjeldfrie delen av bondens driftsapparat, det være seg bygninger, traktorer, redskap og dyr, er en del av bondens egenkapital. Mange bønder, blant annet representert ved «Bondeopprøret» fra 2021, mener at denne egenkapitalen skal gis en avkastning. Denne avkastningen vil de trekke fra årsresultatet i regnskapet. Det er dette beløpet som kan sammenliknes med inntekten til lønnsmottakere, mener de. Flertallet i Grytten-utvalget var uenig i dette, blant annet fordi bønder i praksis har varierende driftsmål og avkastningskrav og at både avkastningen til arbeid og kapital er inntekt. Utvalget uttaler imidlertid at «jordbruks­drift i gjennomsnitt ikke gir markedsmessig avkastning til begge deler».

IMG_0382 Anita Land_sau.jpg
Mange sauebruk har lav inntekt. For sauebruk med 90 % av årsinntekten fra jordbruket var gjennomsnittsinntekten 400 000 kroner. Kilde: SSB. Foto: Anita Land
sis002.jpg
Blant bønder som har minst 50 % av inntekten sin fra jordbruk, er det "hagebruksbøndene" som kommer best ut. Produsenter av hagebruksvekster med 90 % av årsinntekten fra jordbruket hadde en gjennomsnittsinntekt på 1 150 000 kroner. Foto: Siri Svendgård-Stokke
mg202106_DSC_8453.jpg
Bare 27 % av norske bønder får mer enn halvparten av inntekten sin fra jordbruk. Sagt på en annen måte - de aller fleste bøndene i Norge er deltidsbønder. Foto: Morten Günther
mg201411_DSC_5266.jpg
For melkeprodusenter med mellom 16 og 25 kyr ble medianinntekten beregnet til 297 300 kroner per årsverk mens medianinntekten for den beste to tredjedelen ble beregnet til 379 400 kroner. Forholdstallet (gamma) mellom inntekten til den beste to tredjedelen og medianinntekten til alle melkeprodusentene blir da 128 %. Forskjellen i årsinntekt mellom melkeprodusenter var mindre enn for andre produksjoner. Foto: Morten Günther
mg2021-08-06 12.28.01.jpg
Bønder som har mellom 50 og 89 % av inntekten sin fra jordbruk og som driver med både husdyr og planteproduksjon i kombinasjon har en gjennomsnittlig næringsinntekt fra jordbruket på 642 300 kroner. Kombinasjonsbruk er en vanlig driftsform i Norge. Foto: Morten Günther
Hvete_Åsmund-Asdal.jpg
Av nær 6300 kornbønder som var med i utregning av medianinntekt for ulike produksjoner, hadde litt over 5000 bønder mindre enn 400 dekar korn. Medianinntekten per årsverk for disse "småkornbøndene" var 155 400. Foto: Åsmund Asdal

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.