Sikrer gener for framtidas verpehøns

Genbanken er etablert for å bevare de norske verpehønsrasene. Fram til 1995 var de norske produksjonsrasene vanlige i alle norske hønsehus, men de ble deretter utkonkurrert av andre raser fra internasjonale fjørfefirma.

Salg av unghøns til hobbymarkedet er en vesentlig del av virksomheten, og bidrar til å sikre varig mangfold gjennom bruk av de ulike rasene.  Folk står i kø for å få tak i kyllinger herfra.

– Det viktigste resultatet fra klekkedagen er likevel de kyllingene som skal brukes videre i avl. Drøyt 4000 kyllinger plukkes ut til å bli foreldre til neste generasjon genbankhøns, forteller Nina Sæther, leder for Norsk genressurssenter i NIBIO.

Høns fra genbanken er svært populære i hobbyfjørfemiljøet på grunn av det brede utvalget av gamle raser, og fordi dyrene er garantert smittefrie. Mattilsynet tar regelmessige prøver av hønsene på Hvam for å sikre genbankens status som leverandør av smittefrie besetninger.

– For andre husdyrarter som for eksempel storfe, sikrer man avlsmaterialet ved å fryse ned sæd. Nedfrysing av hanesæd er langt mer komplisert og ikke så vanlig, men i 2016 ble denne teknikken prøvd ut ved Hvam med innleid ekspertise fra Nederland, sier Sæther.

Hun legger til at det inntil videre ikke er aktuelt å erstatte dagens levende genbank med en som kun har nedfryst materiale.  Likevel kan nedfryst arvemateriale være et nyttig supplement til den levende genbanken, for eksempel som forsikring om noe skulle skje med de levende dyra.

Lederen for Norsk genressurssenter avslutter med at dyr som bidrar til genetisk variasjon er spesielt interessante i arbeidet med å bevare genetiske ressurser fordi vi ikke vet hvilke egenskaper som blir viktige i framtiden.