Ny generasjon kyllinger har inntatt Genbanken

- Vi har ei lang venteliste med spente kjøpere som venter på kyllinger, sier Mette N. Bjerkestrand, ledende fagarbeider ved genbanken. Det er de fargerike rasene det er størst etterspørsel etter. I alt er det tolv forskjellige raser som er bevart på genbanken, blant annet den norske jærhøna, som er etterkommer av den norske landhøna. 

Jærhøns var nesten utryddet på starten av 1900-tallet og historien vil ha det til at hele den stammen vi har i dag nedstammer fra ei enkelt høne og en enkelt hane. 

- Det er egentlig helt utrolig at jærhøna er både er livskraftig og finnes i flere fargevarianter når det bare er to dyr som er opphavet til rasen, sier Cathrine Brekke, rådgiver ved Norsk genressurssenter. Norsk genressurssenter har det faglige ansvaret for driften av genbanken for verpehøns. 

- Det er klart at rasen er sterkt innavlet noe som i de fleste tilfeller fører til at dyra mangler livskraft og at rasen dør ut. Jærhøna er et eksempel på at deter mulig å redde en rase som er så nær utryddelse, smiler Brekke mens hun studerer en nyklekt og fin jærkylling. 

Populær i hobbyfjørfemiljøet

Genbanken er svært populær i hobbyfjørfemiljøet. Det skyldes nok det brede utvalget av ulike gamle raser og vissheten om at genbanken selger smittefrie dyr. Mattilsynet tar regelmessig blod- og avføringsprøver av hønsene på Hvam, og så lenge disse prøvene ikke har spor av sjukdomssmitte, har genbanken status som sertifisert besetning. Hvams omfattende salg av smittefrie kyllinger og unghøns til hobbymarkedet bidrar til den gode helsestatusen på fjørfe i Norge. 

- Det viktigste resultatet fra klekkedagen er likevel alle kyllingene som skal brukes videre i avl. Drøyt 4000 kyllinger plukkes ut til å bli foreldre til neste generasjon høns på genbanken, forklarer Cathrine Brekke. 

Unik i Europa

Genbanken er, så vidt vi kjenner til, unik i Europa ved at den bevarer de norske rasene (eller linjer som det kalles på fagspråket) som var produksjonshønsene i alle norske hønsehus fram til 1995 da internasjonale fjørfefirma utkonkurrerte de norske produksjonslinjene. Genbanken ble etablert av Norsk fjørfeavlslag allerede i 1973 for å sikre det aktive avlsmaterialet. 

- De andre husdyrartene, som for eksempel storfe, sikret avlsmaterialet sitt ved å fryse ned sæd, men siden det inntil nylig ikke var mulig å fryse ned hanesæd, er det nødvendig med en levende genbank for å sikre disse verpehønslinjene for ettertida, sier Brekke. 

Alle genbankkyllingene som skal gå videre i avl, blir merket med et unikt nummer. Da det er så godt som umulig å se forskjell på hane- og hønekyllingenes kjønnsåpninger, leies det inn to spesialister til å foreta kjønnsbestemmelse. Kyllingene sorteres i rosa og lyseblå skåler. Etter at kjønn er bestemt merkes kyllingene for å ha kontroll på hvilken familie de stammer fra og hvem de kan settes sammen med for å danne neste generasjon. 

Har studert genetisk variasjon hos hønseraser

Cathrine Brekke har nylig skrevet masteroppgave ved NMBU om den genetiske variasjonen i dyrematerialet i genbanken. DNA-analysene viser, ikke uventet, at jærhøna er den mest innavlede rasen på genbanken og siden dette er rester av den norske landhøna, var det mange som forventet at rasen også var mest unik og forskjellig fra de andre rasene på genbanken. 

- Men der tok vi feil i våre antakelser, forteller Brekke ivrig. Jærhøna og tre av de andre rasene jeg studerte, legger alle hvite egg og er ganske nær i slekt med hverandre. Den siste rasen som var med i studiet mitt, den såkalte NorBrid 8, verper brune egg er lite beslektet med de andre og viser seg å ha størst genetisk diversitet. NorBrid 8 skilte seg også klart ut da jeg sammenlignet rasenmed 70 andre hønseraser fra hele verden. Denne rasen bidrar med mer  genetisk diversitet en alle de andre  rasene og det er kjempespennende, fortsetter Brekke. 

- Akkurat hva dette har av praktisk betydning, er det vanskelig å si noe om nå, men generelt er genetisk variasjon viktig fordi det er forutsetningen for videre seleksjon og avl. Dyr som bidrar til  genetisk variasjon er spesielt interessante i arbeidet med å bevare genetiske ressurser fordi vi ikke vet hvilke egenskaper som blir viktige i framtiden, forklarer Brekke. 

Smelter unge hjerter

Kyllingene som blir klekt på genbanken bryr seg nok lite om sitt genetiske opphav. De fleste av elevene fra Hvam videregående skole, som kommer innom for å hilse på de nyklekte kyllingene, er nok heller ikke så opptatt av dette. Både elever og kyllinger er nok mer opptatt av jordnære ting som kos og varme. 

- Ja, det er en stor opplevelse å holde en nyklekt kylling i handa, innrømmer ledende fagarbeider Mette Bjerkestrand. Men genbanken er også en god læringsarena for hold av verpehøns og bevaring av husdyrraser. Stolt lar hun elevene plukke opp og kose varsomt med de fargerike nøstene. Nyklekte kyllinger kan smelte ungdommenes hjerter.