Ny kunnskap om nedbygd matjord

Fra da skal samlet jordbruksareal som tillates brukt til annet enn matproduksjon ikke overstige 4 000 dekar årlig.

Omdisponering og nedbygging kan sies å være to sider av samme sak. Den første er vedtatte planer for et jordbruksareal, mens den andre gir resultatet, altså sånn det faktisk ble. Ofte er vedtak om bruksendring første trinn i en prosess som fører til nedbygging. Mange ulike samfunnsaktører, planleggere og forvaltere har hatt stor interesse av å få kunnskap om arealet som faktisk blir nedbygd.

Fra kommunene blir alt jordbruksareal som er vedtatt omdisponert årlig innrapportert til SSB, (Statistisk sentralbyrå). Et samarbeid mellom SSB og NIBIO gjorde det i 2017 mulig å legge fram tall som viser faktisk nedbygging og bruksendring av jordbruksareal de siste ti årene. Undersøkelsen viser hvor jordbruksarealet bygges ned, og hva som er formålet med nedbyggingen. Den viser også nedbygd areal fordelt etter nærhet til tettsteder.

Nedbyggingen viser seg å være størst der hvor det er mest jordbruksareal å ta av.

– En kan undres på om dette skyldes mangel på alternativer, eller at jordbruksarealet ikke oppleves som en knapp ressurs der hvor man har mye av det lokalt, sier prosjektansvarlig Jostein Frydenlund.

Nær en fjerdedel av nedbyggingen skjer innenfor tettsteder. Ytterligere en fjerdedel skjer mindre enn én kilometer fra tettsted.

– Jordbruksareal i og rundt tettsteder er med andre ord spesielt utsatt, kommenterer Frydenlund. Dette understreker behovet for å øke bevisstheten om jordvern i by- og tettstedsplanlegging.

Aldri før er det blitt gjort et tilsvarende arbeid for å kartlegge faktisk nedbygging av jordbruksareal. Geografisk analyse av digitale kartdata fra flere ulike kilder ligger bak det nye tallmaterialet.