Ny kunnskap om nedbygd matjord

puschmann_2009-2013_ny-avkjøring-e16_sør-odal_cropped

Ny avkjøring ved E16 i Sør-Odal, Hedmark. Foto: Oskar Puschmann.

Hvert år i perioden 2004 til 2015 tapte Norge 8100 dekar jordbruksareal. Det tilsvarer i underkant av arealet innenfor Ring 2 i Oslo, eller åtte ganger Midtbyen i Trondheim.

Det er 1000 dekar mer enn samlet areal innrapportert som omdisponert, og dobbelt så mye som Stortinget har vedtatt skal være årlig maksimum fra 2020. Da skal samlet jordbruksareal som tillates omdisponert – altså brukt til andre formål enn matproduksjon – ikke overstige 4000 dekar årlig. 

Omdisponering og nedbygging kan sies å være to sider av samme sak. Den første er vedtatte planer for et jordbruksareal. Den andre er realiteten, nedbygd areal – sånn ble det. Jordbruksareal som er vedtatt omdisponert, blir innrapportert årlig fra kommunene til SSB (Statistisk sentralbyrå). Ofte er vedtak om bruksendring første trinn i en prosess som fører til nedbygging av jordbruksarealet. 

Mange ulike samfunnsaktører, planleggere og forvaltere har derfor hatt stor interesse av å få kunnskap om arealet som faktisk blir nedbygd. 

Et samarbeid mellom SSB og NIBIO har nå gjort det mulig å legge fram tall som viser faktisk nedbygging og bruksendring av jordbruksareal de siste ti årene. Analyse av ulike digitale kartdata ligger til grunn for tallmaterialet som viser status for landet samlet, og fordeling på fylker og kommuner. 

Rapporten publiseres i dag, og presenteres på nasjonal jordvernkonferanse 7. juni.

 

Størst nedbygging der det er mest å ta av

Undersøkelsen viser hvor jordbruksarealet bygges ned, og hva som er formålet. Den viser også nedbygd areal fordelt etter nærhet til tettsteder.

- Av statistikken går det fram at nedbyggingen er størst der hvor det er mest jordbruksareal å ta av, sier Geir-Harald Strand, utredningsleder i NIBIO. Han har vært med i styringsgruppen for samarbeidsprosjektet med SSB.

- Øverst på statistikken ligger Rogaland. Deretter følger Hedmark og Sør-Trøndelag, forteller Strand. En kan undres på om dette skyldes mangel på alternativer, eller at jordbruksarealet ikke oppleves som en knapp ressurs der hvor man har mye av det lokalt.

Nær en fjerdedel av nedbyggingen skjer innenfor tettsteder. Ytterligere en fjerdedel skjer mindre enn en kilometer fra tettsted.

- Jordbruksareal i og rundt tettsteder er med andre ord spesielt utsatt, kommenterer Strand videre. Dette understreker behovet for å øke bevisstheten om jordvern i by- og tettstedsplanlegging.

puschmann_2009-2013_ny-avkjøring-e16_sør-odal_cropped2.jpg
Dette bildet er tatt i 2009, på samme sted som ingressbildet (Sør-Odal, Hedmark). Foto: Oskar Puschmann.

Kvaliteten på jorda virker lite vektlagt

Knapt halvparten av det nedbygde jordbruksarealet er blitt jordsmonnkartlagt, det vil si at jorda er kvalitativt vurdert.

- 70 prosent av det nedbygde arealet som det fins kvalitative data for, er av svært god jordkvalitet. Kun fem prosent er av marginal kvalitet, sier Geir-Harald Strand.

- Det viser at det sjelden gjøres en vurdering av jordbruksarealets egnethet til matproduksjon før det bygges ned. Jordbruksareal bygges tilsynelatende ned på grunn av sin beliggenhet, uavhengig av øvrige kvaliteter.

Strand presiserer at det er knyttet usikkerhet til beregningene av faktisk nedbygd areal. Når metoder og datakilder har tilstrekkelig presisjon, vil det kunne utarbeides årlige tall for faktisk nedbygd jordbruksareal.

- Da blir det også mulig å revidere jordvernmålet, og sette en maksimumsgrense for hvor mye jordbruksareal samfunnet vil tillate at faktisk bygges ned per år, avslutter han.

 

Nyutviklet metode med gjenbruksverdi

Aldri før er det blitt gjort et tilsvarende arbeid for å kartlegge faktisk nedbygging av jordbruksareal. Geografisk analyse av digitale kartdata fra flere ulike kilder ligger bak det nye tallmaterialet. 

- Det har vært en spennende prosess, med mye ny læring undervegs for begge parter, sier Jostein Frydenlund som har vært prosjektleder for NIBIO. Vi er stolte over å legge fram resultatet av et omfattende arbeid som vi ser kan komme til nytte på flere felt. 

- Vi har stor tro på at dette er et kunnskapsgrunnlag som kan innarbeides i ulike sammenhenger, for eksempel som et supplement til KOSTRA-tallene. Og at den metoden vi nå har utviklet kan brukes igjen for å bygge opp datagrunnlag over tid, sier han.

I NIBIO vil de nye dataene for nedbygd areal bli lagt inn i kartportalen Kilden som et ekstra informasjonslag. Kilden er en åpen kartløsning med lag på lag med data om arealressurser.

 

Fakta om nedbygd jordbruksareal, se vedlagte pdf nedenfor om dette:

  • Totalt nedbygd areal for landet, fylkesvis fordelt og fordelt på ulike arealtyper
  • Nedbygd areal fordelt etter:
    • Avstand til tettsted
    • Bo- og arbeidstedssentralitet
    • Jordkvalitet
  • Definisjoner av typer jordbruksareal:
    • Fulldyrka
    • Overflatedyrka
    • Innmarksbeite

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.