Matjord ute av drift - ikke ute av funksjon

I ei tid der moderne jordbruk bidrar til landskap som gror igjen, kan en tur i felt fortelle hva som skjer med jordbruksarealene.

Vegetasjonen er indikator på om arealtilstanden er endret og om kartet må justeres. Når tidligere matjord ikke lenger er i drift, ser området raskt rufsete ut.  Da er det lett å tenke at dette ikke lenger er jordbruksareal.

- Selv om åkeren ikke er i bruk, skal den fremdeles være registrert som fulldyrka jord så lenge jorda kan drives, forklarer kartlegger Kjetil Fadnes fra NIBIO. Han er ute i felt med en flokk landbruksfolk fra kommuner i Trøndelag.

Potensialet skal fram, ikke bruken

- Når vi kartlegger fulldyrka jord, har det ingen betydning om det vokser bygg eller blomster, sier kartlegger Fadnes, og fortsetter:

- Kartet skal vise potensialet til jorda, ikke dagens bruk. Kartene med jord- og skogressurser skal altså vise arealenes tilstand. 

Fadnes peker på geitrams og storkenebb og kommenterer at de er pene slik de står. Likevel indikerer nettopp disse plantene at området er i ferd med å gro igjen.

Feltbefaringen i området rundt Egge museum viste at jorda lett kan pløyes opp og tas i bruk igjen. 

- Da skal kartet vise fulldyrka jord, ikke innmarksbeite eller annet, konkluderer kartleggeren.

Kartlegging av innmarksbeite

Registrering av innmarksbeiter var et annet aktuelt tema på kurset. I motsetning til åkerjord som kan pløyes, er det avgjørende for vurdering av et innmarksbeite å se hva som vokser der.

- For å kvalifisere som innmarksbeite, må området være dominert av beitetålende urter og kulturgras, sier kartlegger Kjetil.  

- Det vil si arter som blir fremmet av kultivering, f.eks. beiting, og som gir god produksjon.

En som var med ut i felt denne dagen, var jordbrukssjef Anne Mette Haugan i Vikna kommune:

- Å få frisket opp kjennetegn ved kulturgras og hva som er beitetålende urter, er bra før jeg skal ut på befaring senere i sommer. Jeg lærer noe nytt hver gang, sier jordbrukssjefen.  

NIBIO gjennomfører årlig slike feltdager for kommunene, men alle fylker får ikke besøk hvert år. Turnusen er rundt seks kurs årlig. Steinkjer var vertskommune denne gangen, og hadde funnet fram relevante eksempler i sitt nærområde.

Mindre holdbarhet enn melk

Kart som skal vise landets ressursgrunnlag må gi et så korrekt bilde som mulig.

Arealtilstanden kan endres raskt når et område dyrkes opp eller bygges ned. På den måten kan en si at kart har dårligere holdbarhet enn melk. Kartet kan ha gått ut på dato før det når ut til brukerne hvis gravemaskinen kom dagen etter kartet ble oppdatert.