Vannområde Morsa: På bedringens vei

Undersøkelser av bekker og elver i Vannområde Morsa i Viken fylke viser at det har vært en signifikant nedgang i fosfortilførsler hvis normal vannføring legges til grunn. Det betyr at miljøtiltakene som har vært gjennomført i området, særlig innen jordbruks- og avløpssektorene, har hatt en effekt.

Dette er godt nytt for vassdraget, som har hatt utfordringer med algeoppblomstringer, særlig i vestre Vansjø på midten av 2000-tallet.

Reduksjon i fosfortilførsler

Seniorforsker ved NIBIO, Eva Skarbøvik, er prosjektleder for overvåkingen av Morsa-vassdragene. Hun forteller at for Hobølelva, som er den største tilførselselva til innsjøen Vansjø, finnes det målinger av vannkvalitet tilbake til 1985.

– Analyser vi har utført, viser at fosfortilførslene til Hobølelva siden år 2000 har blitt redusert med mellom 4-8 tonn per år sammenliknet med det de var på 80- og 90-tallet, sier hun.

– Dette gir en gjennomsnittlig årlig reduksjon på rundt 30 prosent av tilførslene, noe som er imponerende. Vi ser også nedgang i andre tilførselselver vi har undersøkt i dette vannområdet, som Kråkstadelva og Guthusbekken.

Forskeren påpeker at fjoråret var et vått år med høy vannføring i elver og bekker, noe som alltid gir høye tilførsler av fosfor og nitrogen, som er mat for algene.

– Blant annet på grunn av værforholdene har tilførslene gått noe opp igjen de to siste årene, men situasjonen ville vært merkbart verre om miljøtiltakene ikke hadde blitt gjennomført, sier hun.

Bedring i innsjøene

NIBIO samarbeider med NIVA om overvåkingen av vassdragene i Morsa. Ferskvannsøkolog Sigrid Haande ved NIVA forteller at situasjonen i Vansjø heldigvis er langt fra det den var da massive algeoppblomstringer skapte utfordringer.

–  Likevel må vi være på vakt, sier NIVA-forskeren.

–  Etter flere år med positiv utvikling har også Vansjø hatt en tendens til økning i innhold av næringsstoff de to siste årene.

I 2019 oppstod det en oppblomstring av giftproduserende cyanobakterier i vestre Vansjø, og i en liten periode i august ble det frarådet å bade i Nesparken ved Moss. Dette skyldtes kombinasjonen av mye nedbør på forsommeren med høye tilførsler av næringsstoffer til innsjøene, etterfulgt av stabilt og varmt vær.

–  Endringer i klimaet med mer nedbør og avrenning til vassdragene i kombinasjon med økte temperaturer kan gi gunstige forhold for cyanobakterier. Vi er derfor svært spente på utviklingen de neste årene, sier Haande.

Miljøtiltak i jordbruk og avløpssektor har god effekt

NIBIO-forsker Marianne Bechmann har utført omfattende forskning på effekter av miljøtiltak.

– Vi vet at miljøtiltakene som er gjennomført både innen jordbruk og avløp virker direkte inn mot tap av næringsstoffer, og dermed også problemer knyttet til algeoppblomstring i vassdragene, sier hun.

Bechmann presiserer at det kan ta tid før jordbrukstiltakene gir bedre tilstand i vannforekomstene. Dette skyldes at fosfor kan lagres i jorda og frigjøres i flere påfølgende år.

–  Dessverre har vi sett en generell nedgang i areal som overvintrer i stubb i Norge de siste årene, sier hun.

–  Dette tiltaket, som innebærer at det ikke pløyes om høsten, gjelder alt kornareal og har derfor stor betydning for avrenningen til vassdragene.

Miljøtiltak fortsatt viktig

Klimaendringene vi opplever, med økt nedbør, mer styrtregn og tørrere og varmere somre, motarbeider Vannområde Morsas innsats for å redusere tilførsler.

– Nettopp derfor er det viktig å ikke hvile på laurbærene hva gjelder miljøtiltak, sier Eva Skarbøvik.

Forskeren forteller at selv om flere deler av vannområdet er på bedringens vei, er det for andre vannforekomster langt igjen til miljømålene nås.

– Og selv når målene nås, vil god tilstand kun opprettholdes hvis tiltaksgjennomføringen fortsetter, sier hun.

– Miljøarbeidet i jordbruksvassdrag fordrer rett og slett at tiltak gjennomføres hvert eneste år slik at vi kan oppnå god økologi og vannkvalitet.