Hopp til hovedinnholdet

Vannområde Morsa: På bedringens vei

Toppbilde_ES_cropped

NIBIO har gjennomført trendanalyser i tre tilførselselver til Vansjø. Her ser vi Hobølelva på vei mot Storefjorden (til venstre) og Guthusbekken på vei til Grepperødfjorden (til høyre). Foto: Unum Media

Takket være effektive miljøtiltak, er vannkvaliteten i deler av Vannområde Morsa i Viken fylke på bedringens vei. Det er likevel et stykke igjen før miljømålene for mange av vannforekomstene i området er nådd.

Undersøkelser av bekker og elver i Vannområde Morsa i Viken fylke viser at det har vært en signifikant nedgang i fosfortilførsler hvis normal vannføring legges til grunn. Det betyr at miljøtiltakene som har vært gjennomført i området, særlig innen jordbruks- og avløpssektorene, har hatt en effekt.

Dette er godt nytt for vassdraget, som har hatt utfordringer med algeoppblomstringer, særlig i vestre Vansjø på midten av 2000-tallet.

 

Reduksjon i fosfortilførsler

Seniorforsker ved NIBIO, Eva Skarbøvik, er prosjektleder for overvåkingen av Morsa-vassdragene. Hun forteller at for Hobølelva, som er den største tilførselselva til innsjøen Vansjø, finnes det målinger av vannkvalitet tilbake til 1985.

– Analyser vi har utført, viser at fosfortilførslene til Hobølelva siden år 2000 har blitt redusert med mellom 4-8 tonn per år sammenliknet med det de var på 80- og 90-tallet, sier hun.

– Dette gir en gjennomsnittlig årlig reduksjon på rundt 30 prosent av tilførslene, noe som er imponerende. Vi ser også nedgang i andre tilførselselver vi har undersøkt i dette vannområdet, som Kråkstadelva og Guthusbekken.

Forskeren påpeker at fjoråret var et vått år med høy vannføring i elver og bekker, noe som alltid gir høye tilførsler av fosfor og nitrogen, som er mat for algene.

– Blant annet på grunn av værforholdene har tilførslene gått noe opp igjen de to siste årene, men situasjonen ville vært merkbart verre om miljøtiltakene ikke hadde blitt gjennomført, sier hun.

Stubbåker_MB.JPG
Åker i stubb gjennom vinteren er et effektivt miljøtiltak for å redusere tap av næringsstoffer til vannforekomster. Foto: Marianne Bechmann

Bedring i innsjøene

NIBIO samarbeider med NIVA om overvåkingen av vassdragene i Morsa. Ferskvannsøkolog Sigrid Haande ved NIVA forteller at situasjonen i Vansjø heldigvis er langt fra det den var da massive algeoppblomstringer skapte utfordringer.

–  Likevel må vi være på vakt, sier NIVA-forskeren.

–  Etter flere år med positiv utvikling har også Vansjø hatt en tendens til økning i innhold av næringsstoff de to siste årene.

I 2019 oppstod det en oppblomstring av giftproduserende cyanobakterier i vestre Vansjø, og i en liten periode i august ble det frarådet å bade i Nesparken ved Moss. Dette skyldtes kombinasjonen av mye nedbør på forsommeren med høye tilførsler av næringsstoffer til innsjøene, etterfulgt av stabilt og varmt vær.

–  Endringer i klimaet med mer nedbør og avrenning til vassdragene i kombinasjon med økte temperaturer kan gi gunstige forhold for cyanobakterier. Vi er derfor svært spente på utviklingen de neste årene, sier Haande.

 

Miljøtiltak i jordbruk og avløpssektor har god effekt

NIBIO-forsker Marianne Bechmann har utført omfattende forskning på effekter av miljøtiltak.

– Vi vet at miljøtiltakene som er gjennomført både innen jordbruk og avløp virker direkte inn mot tap av næringsstoffer, og dermed også problemer knyttet til algeoppblomstring i vassdragene, sier hun.

Bechmann presiserer at det kan ta tid før jordbrukstiltakene gir bedre tilstand i vannforekomstene. Dette skyldes at fosfor kan lagres i jorda og frigjøres i flere påfølgende år.

–  Dessverre har vi sett en generell nedgang i areal som overvintrer i stubb i Norge de siste årene, sier hun.

–  Dette tiltaket, som innebærer at det ikke pløyes om høsten, gjelder alt kornareal og har derfor stor betydning for avrenningen til vassdragene.

 

Miljøtiltak fortsatt viktig

Klimaendringene vi opplever, med økt nedbør, mer styrtregn og tørrere og varmere somre, motarbeider Vannområde Morsas innsats for å redusere tilførsler.

– Nettopp derfor er det viktig å ikke hvile på laurbærene hva gjelder miljøtiltak, sier Eva Skarbøvik.

Forskeren forteller at selv om flere deler av vannområdet er på bedringens vei, er det for andre vannforekomster langt igjen til miljømålene nås.

– Og selv når målene nås, vil god tilstand kun opprettholdes hvis tiltaksgjennomføringen fortsetter, sier hun.

– Miljøarbeidet i jordbruksvassdrag fordrer rett og slett at tiltak gjennomføres hvert eneste år slik at vi kan oppnå god økologi og vannkvalitet.

Kart.jpg
Vannområdet Morsa ligger i all hovedsak i Viken fylke, og omfatter kommunene Enebakk, Nordre Follo, Frogn, Ås, Vestby, Indre Østfold, Våler, Moss, Råde, og Oslo. Kart: NIBIO
14.jpg
EVA_cropped.jpg
Eva Skarbøvik er seniorforsker ved NIBIO og prosjektleder for overvåkingen av Morsa-vassdragene. Foto: Marianne Bechmann
Vannområde Morsa

I et felles foredrag mellom NIVA og Miljødirektoratet på den nasjonale vannmiljøkonferansen i år, ble det vist til at Vannområde Morsa var ett av svært få vannområder som har oppnådd en bedring i eutrofisituasjonen. Av bare 11 innsjøer i Viken og Innlandet fylker som har fått bedre tilstand, ligger fem i Vannområde Morsa.

Vannområde Morsa består av Vansjø-Hobølvassdraget, kystområdene fra Drøbak i Frogn kommune i nord til Saltnes i Råde kommune i sør, samt Hølenvassdraget. Vannområdet ligger i all hovedsak i Viken fylke, og omfatter kommunene Enebakk, Nordre Follo, Frogn, Ås, Vestby, Indre Østfold, Våler, Moss, Råde, og Oslo. Totalt dekker vannområdet 1.208 km2 og har i overkant av 100 000 innbyggere.

Vannområdet har et omfattende overvåkingsprogram som bl.a. gjør det mulig å vurdere trender i tilførsler av næringsstoffer.

Daglig leder av Vannområde Morsa er Carina Rossebø Isdahl.

Vannmiljøtiltak
Miljømål og eutrofiering

EUs vanndirektiv gjennomføres i Norge gjennom Vannforskriften. Den setter miljømål for alle vannforekomster i landet. Miljømålet er minst god økologisk og kjemisk tilstand, og er satt for en rekke ulike parametere, som f.eks. konsentrasjoner av næringsstoffer. Et eksempel er miljømålet for totalfosfor i Hobølelva, som er på konsentrasjonen 40 µg/l. I 2020 lå gjennomsnittskonsentrasjonen i elva på 61 µg/l. Fosfor regnes som den viktigste årsaken til eutrofiering i innsjøer.

Eutrofiering er en prosess der økt tilførsel av næringsstoffer gir økt planteproduksjon i bl.a. innsjøer. Menneskelig aktivitet i nedbørfeltene, som kloakkutslipp og avrenning fra dyrket mark, kan gi økt eutrofiering, med påfølgende oppblomstring av alger og cyanobakterier. Slike oppblomstringer kan gi oksygensvinn i bunnvannet av innsjøen, når algene synker til bunns og brytes ned. Flere typer cyanobakterier kan produsere giftstoffer. Cyanobakterier i slekten Microcystis kan produsere giftstoffer og dannet kraftige oppblomstringer i vestre Vansjø på 2000-tallet, noe som medførte badeforbud i årene 2004-2007. I 2019 og 2020 ble det igjen advart mot bading i Nesparken i Vansjø pga. økt forekomst av Microcystis.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

To document

Abstract

Rapporten gir en oversikt over resultater fra overvåking av bekker, elver og innsjøer i Vannområde Morsa i perioden 1. november 2019 – 31. oktober 2020. Resultatene inkluderer oversikt over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment i alle stasjoner, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer. Et faktaark oppsummerer resultatene (Vedlegg 7).